Redigerer
Servius Tullius
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Regjering=== Servius regjerte i en periode kun konstituert av senatet, men ikke valgt av folket, som brøt med sedvanen. Etter et vellykket slag mot [[Veii|veierne]], og flere jordutdelinger til [[plebeier]]ne lot han seg velge, og skal ha vunnet med en brakseier.<ref name="idd54"/> I sin regjering skal Servius blant annet ha utrettet to store bedrifter. Den ene er at han skal ha utvidet byen ved å innlemme [[Viminalen]] og [[Quirinalen]] til Roma, i tillegg til at han endelig skal ha oppført en ordentlig bymur, en bymur som i ettertiden kom til å markere Romas hellige grense ''[[pomerium]]''. I Roma i dag finnes det fortsatt enkelte spor av en oldtidsmur, bygget av den lokale [[tuffstein]]en ''cappellaccio'', og denne muren kan være den muren Servius sies å ha oppført. Muren som i dag kjennes som «[[Serviusmuren]]» dateres imidlertid til tidlig på 300-tallet f.Kr., og skal ha blitt reist etter [[gallere]] under [[Brennus (300-tallet f.Kr.)|Brennus]] plyndret Roma i 387 f.Kr.<ref name="idd56">Iddeng, s. 56</ref> Servius skal ha innført [[manntall]] og delt Romas borgere inn i formuesklasser og bydeler. For å gjøre dette oppløste han de tre opprinnelige tribene, etter sigende innført av den første kongen Romulus, og erstattet de med fire bytriber. Disse nye tribene var områdebasert, i motsetning til de tre forrige som angivelig skal ha markert slekstilhørighet (selv om det ikke vites om også disse var geografisk avgrenset).<ref>Iddeng, s. 56–57</ref> Denne registreringen ble kalt ''[[Census (oldtidens Roma)|census]]'', og senere ble egne embetsstillinger, ''[[censores]]'', opprettet for å administrere, oppdatere og revidere censuslistene. Disses makt var ganske stor, da de hadde makt til å degradere til og med senatorer.<ref name="idd57">Iddeng, s. 57</ref> Disse censusklassene skulle gjenspeile borgernes formue, og den rustning de kunne stille med da de måtte betale for den selv. Med klasseinndelingen ble en form for [[stender]]system innført i Roma,<ref name="idd58">Iddeng, s. 58</ref> og de nye tribenes uavhengighet av klaninndeling styrket kongemakten og hindret splittelse blant folket.<ref name="idd59">Iddeng, s. 59</ref> Da manntallsinnskrivingen var gjort skal Servius ha fått alle de registrerte våpenføre menn, totalt {{formatnum:80000}}, til å utføre ''[[lustrum]]'', et renselsesoffer, på [[Marsmarken]]; dette skal så ha blitt gjentatt hvert femte år da hver censusperiode endte, og følgelig ble ''lustrum'' navnet på en femårsperiode.<ref name="idd59"/> Servius Tullius blir i antikke kilder tilskrevet en centuriereform, men det er blant dagens historikere enighet om at dette systemet heller oppstod tidlig i republikkens historie. Ifølge oldtidskilder skal Servius ha skilt riddere (''[[equites]]'') og fotsoldater (''[[pedites]]'') fra hverandre. Soldatene skal ha blitt delt inn i fem hovedklasser (''classes'' ), hver med et gitt antall underavdelinger kalt [[centurier]] (''centuria''). Centuriene skal ha blitt fordelt slik at det var like mange ''juniores'' (stridsdyktige mellom 17 og 45 som var i aktiv krigstjeneste) som ''seniores'' (eldre menn mellom 46 og 60 som fungerte som et [[hjemmevern]]).<ref name="idd58"/> Selv om historikere i dag ikke ser det som sannsynlig at denne reformen dateres til kongetiden (se under), så fortsatte denne inndelingen å spille en viktig rolle opp gjennom republikkens tid.<ref name="idd57"/> Selv om denne nyorganiseringen har paralleller med [[Kleistenes]]' av [[Aten]]s demokratiske [[fylereform]] var romernes centuriereform mer militær enn politisk.<ref name="idd59"/> Centurieforsamlingen (Comitia Centuriata) skal ifølge tradisjonen også ha blitt etablert av Tullius.<ref>Iddeng, s. 208</ref> Servius Tullius skal i sin regjering ha fått de andre latinerne til å anerkjenne at Roma var den ledende by både gjennom diplomati og militær styrke. Han skal i forbindelse med dette, for å markere at Roma var latinernes hovedstad, ha oppført [[Dianatempelet|et tempel til Diana]] i Roma, etter mønster fra det greske [[Artemistempelet|tempelet til Artemis]] i [[Efesos]] hvor de forskjellige bystatene i området hadde i fellesskap oppført tempelet.<ref name="idd59"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon