Redigerer
Seondeok av Silla
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Seondeoks regjeringsperiode=== [[Fil:Nine story pagoda of the Hwangryongsa.JPG|thumb|left|Rekonstruksjon av [[Hwangryongsa]]-pagoden; originalen ble ødelagt under [[mongolinvasjonene av Korea|mongolinvasjonen]] i 1238.]] I 632 ble Seondeok Sillas enehersker, og dette forble hun til sin død i 647. Hun var den første av tre regjerende dronninger i riket; de to andre var [[Jindeok av Silla]], Seondeoks etterfølger, og [[Jinseong av Silla]]. Seondeks regjeringstid var preget av vold; opprør og kamper i det nærliggende kongedømmet [[Baekje]] tok mye av hennes oppmerksomhet. Likevel klarte hun i sine fjorten år som dronning å bruke sin intelligens til for fordel. Da Baekje innvadrte Silla forsøkte hun å opprette en allianse med det tredje av kongedømmene, [[Goguryeo]]. Da Goguryeo også vendte seg mot Silla, styrket hun forbindelsene til det [[Kina|kinesiske]] [[Tang-dynastiet]]. Hun klarte å holde riket samlet, og sende kongelige utsendinger og embetsmenn til Kina. Seondeok har også blitt gitt æren for å først ha opprettet et koreansk ideal for ærefull oppførsel, og hun sendte unge koreanere til Kina for å få opplæring i [[wushu|kampsport]]. Som [[Wu Zetian]] i Kina var hun tiltrukket av [[buddhismen]], og hun fikk oppført nye buddhistiske templer. Blant de viktigste buddhistiske byggverkene hun fikk oppført var den nietasjers [[pagode]]n i [[Hwangryongsa]]. På hver av etasjene i den 80 meter høye pagoden var det innskrevet navnet på et av naborikene Silla hadde som intensjon å erobre. [[Bunhwangsa]] og [[Yeongmyosa]] ble også bygd i Seondeoks regjeringstid. Hun bygde også ''Stjerneobservasjonstårnet'', eller [[Cheomseongdae]], som regnet som Øst-Asias første observatorium, og som fremdeles står i den gamle Silla-hovedstaden [[Gyeongju]]. Hun arbeidet også for å senke fattigdommen i riket. [[Sangdaedeung Bidan av Silla|''Sangdaedeung'' Bidan]] skal også ha ledet et opprør mot henne med slagordet "kvinnelige herskere kan ikke styre landet" (女主不能善理). Legenden vil ha det til at de under opprøret så en fallende stjerne, som Bidans tilhengere tolket som slutten på dronningens styre. [[Kim Yu-sin]], den kongelige hærens øverstkommanderende siden 629, rådet dronningen til å sende opp en brennende drage for å vise at stjernen var tilbake. [[Yeomjong]] sa at omtrent ti dager etter Bidams opprør ble han og tredve av hans menn henrettet. Dronning Seondeok døde 8. januar 647, og Bidam ble henrettet 17. januar, etter at [[Jindeok av Silla]] hadde overtatt tronen. [[Chilsuk]] og [[Seokpum]] skal også ha gjort opprør mot Seondeoks styre, men deres opprør må ha vært kortvarig. Hvem Seondeoks mann var er ukjent; ifølge ''Samguk Sagi'' kan de ha vært Galmunwang Eum (飮葛文王 음갈문왕), mens i ''[[Hwarang Segi]]'' hadde hun tre menn med navnene Kim Yong-chun (金龍春 김용춘; Prinsesse Cheonmyeongs mann), Heumban (欽飯 흠반; en av hennes slektninger) og Eulje (乙祭 을제; som i krigstid regjerte på hennes vegne). Hun later ikke til å ha hatt etterkommere.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon