Redigerer Sandro Botticelli (avsnitt)

=== Savonarolas innflytelse ===
[[Fil:Girolamo Savonarola.jpg|thumb|Portrett av Savonarola, maleri av [[Fra Bartolommeo]], ca 1497-48.]]
[[Girolamo Savonarola]] ([[1452]]–[[1498]]) var en italiensk religiøs fanatiker og [[Dominikanerordenen|dominikansk]] munk som var aktiv i renessansens Firenze. Han var kjent for sine dommedagsprofetier, sine krav om at all verdslig kunst og kultur måtte ødelegges og om en fornyelse av kristendommen. Fra 1491 til 1498 dominerte han Firenze, først moralsk og deretter også politisk. Han krevde anger og bot som reaksjon på den vellystige umoral han mente hersket i byen. Han fordømte kirkens [[korrupsjon]], despotisk styre og utnyttelse av de fattige, og manet fram redsler om en bibelsk [[syndflod]] og at en ny [[Kyros den store|Kyros]] ville komme fra nord og reformere kirken. Det gjorde ham til en fiende av paven, og ble også oppfattet som en trussel om at Frankrike ville angripe Firenze. Mange fryktet den rasende og ekstremt [[Puritanisme|puritanske]] munken.<ref>[http://www.historyguide.org/intellect/savonarola.html «Girolamo Savonarola, 1452-1498»], ''The History Guide''</ref><ref>[http://www.newadvent.org/cathen/13490a.htm «Girolamo Savonarola»], ''Catholic Encyclopedia''</ref>

Blant de som fryktet og havnet under tommelen til Savonarola var Botticelli.<ref>Murphy, Mimi (21. mars 2004): [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,603185,00.html «Return of a forgotten master»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,603185,00.html |date=20130817061627 }}. ''Time.com''.</ref>
«Som det meste av Firenze kom Botticelli inn under Savonarolas makt, og hans kunst ble omformet fra det dekorative til det dypt gudfryktige.»<ref>«The Private Life of a Christmas Masterpiece», ''The Mystic Nativity'', BBC TV 2009</ref>
Bak Botticellis suksess som kunstner skjulte han en urolig sjel. Han overga seg uten forbehold i Savonarolas vold og ble en ''piagnoni'' (en gråter), det vil si en av hans tilhengere. Den skrekkinnjagende munken oppførte i [[1497]] et «forgjengelighetens bål» i gatene i Firenze, og hvor han pisket opp et hysteri som fikk folk i Firenze til å brenne usedelige bøker og lettsindig pynt, det vil si det meste av folk hadde i sine private og offentlige hjem. Botticelli løp inn i sitt verksted og rev med seg flere av sine verker, som ble kastet på bålet.<ref name="Flamand45" /> En annen kunstner som også ble grepet var [[Lorenzo di Credi]].

Historien om at han brente sine egne malerier med hedenske temaer på den beryktede «forgjengelighetens bål» er ikke fortalt av Vasari, men som uansett forsikret at av de i sekten til Savonarola var Botticelli en «så lidenskapelig tilhenger at han derfor var forledet til å brenne sine malerier, og da han ikke hadde inntekter å leve av, havnet i stor elendighet. Av denne grunn, iherdig i sin tilknytning til denne gruppen, og ble en ''piagnoni'', oppga han sitt arbeid.»<ref>Vasari: [http://members.efn.org/~acd/vite/VasariBott.html «Sandro Botticelli (1447-1510)»] {{Wayback|url=http://members.efn.org/~acd/vite/VasariBott.html |date=20150225032845 }} i: ''Lives of the Artists''</ref>

Botticellis biograf, kunsthistorikeren [[Ernst Steinmann]], har drevet den vanskelige forskning å søke etter kunstnerens [[psykologi]]ske utvikling i hans Madonna-bilder. I «utdypningen av innsikt og uttrykket i gjengivelsen av Marias fysiognomi», har Steinmann ment å iaktta bevis på Savonarolas innflytelse over Botticelli. Steinmann er uenig med Vasaris forsikring om at Botticelli ikke produserte noe etter at han ble tilhenger av Savonarola, og mener isteden at de åndelige og emosjonelle Madonna-bilder som ble malt av Botticelli var en direkte årsak av Savonarolas innflytelse.<ref>Martinez, Jonathan (2014): [https://books.google.no/books?id=nucOBAAAQBAJ&pg=PT8251&lpg=PT8251&dq=Ernst+Steinmann+%2B+%22deepening+of+insight+and+expression+in+the+rendering+of+Mary's+physiognomy%22&source=bl&ots=pspOrvnbxf&sig=k2oCzv0jW7dv4-94L_PoUSNRMuo&hl=no&sa=X&ei=khHtVIzCD4G9ygP05oHgAg&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=Ernst%20Steinmann%20%2B%20%22deepening%20of%20insight%20and%20expression%20in%20the%20rendering%20of%20Mary's%20physiognomy%22&f=false ''Art & Humanities - Professional Essays and Assignments''] {{Wayback|url=https://books.google.no/books?id=nucOBAAAQBAJ&pg=PT8251&lpg=PT8251&dq=Ernst+Steinmann+%2B+%22deepening+of+insight+and+expression+in+the+rendering+of+Mary%27s+physiognomy%22&source=bl&ots=pspOrvnbxf&sig=k2oCzv0jW7dv4-94L_PoUSNRMuo&hl=no&sa=X&ei=khHtVIzCD4G9ygP05oHgAg&ved=0CBkQ6AEwAQ |date=20160326220911 }}.</ref>

Hysteriet om Savonarola ble så stort at han ble en politisk trussel, og pave [[Alexander VI]] [[Ekskommunikasjon|bannlyste]] ham og truet med å sette hele Firenze under [[Interdikt (kristendommen)|interdikt]]. Savonarola svarte paven med heftige anklager mot [[den katolske kirke]]. En dom ved ild for å bevise Savonarolas guddommelige mandat ble en fiasko, og den folkelige mening vendte seg mot ham. De herskende i byen forente seg, og Savonarola ble arrestert og under [[tortur]] ble han tvunget til å innrømme at hans profetier var løgn. Den [[23. mai]] [[1498]] ble han med to andre munker fordømt, hengt og brent på torget i Firenze. Hans tilhengerne, ''piagnoni'', forsøkte å holde hans sak levende, men [[Medici]]familien, ved hjelp av paven, brøt ned bevegelsen.<ref>Cavendish, Richard (mai 1998): [http://www.historytoday.com/richard-cavendish/execution-florentine-friar-savonarola «Execution of Florentine friar Savonarola»], ''History Today''</ref>