Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Giftemål og etnisitet ===
[[Fil:Lapper og Reinsdyr.jpg|mini|Ukjente samer fotografert på slutten av 1800-tallet et sted i Finnmark.]]

Opp gjennom historien har sosiale, økonomiske og kulturelle hensyn bestemt når og om ekteskap kan finne sted, samt hvem som kan gifte seg med hvem. Slike tradisjoner vil over lang tid sette dype spor i samfunnet. Fra kristningen fant sted på 1000-tallet og opp til 1700-tallet var det sannsynligvis religiøse hindringer mot at nordmenn og samer giftet seg, fordi samene var «hedninger» (ikke-kristne). I vikingtiden derimot, var det ikke noe hinder for ekteskap mellom samer og norrøne folk. I hele det europeiske giftemålmønstret kan en se et fenomen der menn kunne gifte seg nedenfor «sin stand», uten å miste status. Derimot kunne ikke kvinner gjøre det samme. Således kunne kvinner gjøre et godt giftermål, mens menn «løfter opp» sin partner.
{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=58–62}}

En kjenner ikke mye til samiske giftermålsmønstre i gammel tid. Den svenske etnografen Gustaf von Düben (1822–1892) har skrevet om samiske giftermål i Sverige, og mener å se et mønster der en gifter seg med noen av samme økonomisk status som en selv, eventuelt bedre. Dette er altså det samme mønsteret som ellers i Europa. En tydelig trend som ter frem, er at reindriftsamer gifter seg med andre som drev med rein. Praktiske og økonomiske forhold kan forklare dette valget. Mønsteret er sosialt organiserende for etnisitet. I de norske områdene begynte mønsteret med rene samiske ekteskap begynte å gå i oppløsning utover på 1700-tallet. Årsaken var at samene var i klart mindretall. Noen forskere har endog påvist at det var innflyttere fra sørlige områder i Norge som hyppigst giftet seg med samer, og da sjøsamer. Dette kan skyldes at de ikke kjente til barrierene som nordlendingene hadde mot å gifte seg med samer. Migrasjon fra sør til nord-norske bygder på 1800-tallet kan forklare assimileringen som skjedde.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=58–62}}

Om det oppstår tallmessig ubalanse mellom kvinner og menn, kunne alternativet til å gifte seg med noen av annen etnisitet eller å forbli ugift. I flere samebygder i Troms og Finnmark var det kvinneoverskudd i siste halvdel av 1800-tallet. Ubalansen endret seg på 1900-tallet, og i 1920 var det et samisk kvinneunderskudd, der de i gifteklar alder stod i forholdet omtrent 800 kvinner per 1000 menn. Dermed måtte menn enten forbli ugifte eller gifte seg med ikke-samer. Det første valget kunne påvirke antall barnefødsler, det andre endret den etniske profilen i befolkningen, mens begge deler kunne påvirke den samiske befolkningsutviklingen.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=58–62}}