Redigerer Sam Eyde (avsnitt)

== Norsk Hydro og Elkem ==
Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt [[vannkraft]]utbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i [[Telemark]]. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.

Eyde var ikke selv en kjemiker, men hadde en bakgrunn som ingeniør og entreprenør. Hans ideer kan ha blitt inspirert av tidens vitenskapelige fremskritt og diskusjoner om nitrogenfiksering. Tidligere forskere som [[Henry Cavendish]], [[John Dalton]], [[Humphry Davy]] og [[Wilhelm Ostwald]] hadde lagt viktige grunnsteiner for forståelsen av kjemien bak reaksjoner mellom [[nitrogen]] og [[oksygen]]. Cavendish demonstrerte allerede på 1700-tallet at elektriske utladninger kunne produsere nitrogenoksider fra luft. Dalton og Davy bidro til forståelsen av nitrogenoksider, mens Ostwald utviklet metoder for industriell produksjon av salpetersyre.

Eyde møtte i 1903 fysikeren [[Kristian Birkeland]], som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue ("gnist") kunne frembringe en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i luften, en prosess Eyde innså kunne utnyttes industrielt med norsk vannkraft. Eyde kan ha sett potensialet i å bygge videre på ideene til disse tidligere vitenskapsmennene, samtidig som han forsto verdien av å kombinere Birkelands lysbueteknologi med sine egne planer for vannkraftbasert elektrisitet.

Deres samarbeid resulterte i [[Birkeland/Eyde-prosessen]], som var mer effektiv enn teknologiene som ble utviklet av selskaper som [[BASF]] i Tyskland. Denne prosessen la grunnlaget for etableringen av [[Norsk Hydro]], som ble en pioner innen produksjon av [[kunstgjødsel]].

Gjennom sin svenske partner [[Knut Tillberg]] fikk Eyde kontakt med brødrene [[Knut Agathon Wallenberg|Knut Wallenberg]] og [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] høsten [[1903]]. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk ([[Elkem]]) ble opprettet i [[1904]].

Samme år ble [[Notodden Salpeterfabrikker]] anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i [[1901]] for  å gi kraft til [[Tinfos Jernverk]]). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at [[Svelgfoss kraftverk|Svelgfossen]] ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906. Med utbyggingen av [[Vemork]] kraftanlegg startet utbyggingen av [[kunstgjødsel]]fabrikken på [[Rjukan]] i 1910.

Etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre [[Telemark]]. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.

Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap ([[Norsk Hydro]]) ble stiftet i [[1905]]. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.

Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i 1918 i form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) [[gyllen fallskjerm]].{{Tr}}

På grunn av at den offentlige versjonen ble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.{{Tr}}

I 1918 ble han valgt som stortingsrepresentant for [[Jarlsberg (valgkrets)|Jarlsberg]] krets.