Redigerer Sabinere (avsnitt)

=== Tekstlige spor ===
Sabinerne ble først omtalt av [[Dionysios fra Halikarnassos]] for å ha erobret ved overraskelse byen Lista som ble ansett som moderbyen til aboriginerne,<ref>Dionysios fra Halikarnassos: ''Roman Antiquities'', Book I.14. <small>Sitat: «Twenty-four stades from the afore-mentioned city stood Lista, the mother-city of the Aborigines, which at a still earlier time the Sabines had captured by a surprise attack, having set out against it from Amiternum by night.»</small></ref> i henhold til romersk mytologi den eldste befolkningen i Italia. Antikkens historikere diskuterte stadig den særskilte opprinnelsen til sabinerne. [[Zenodotos av Troizen]], som skrev en historie om [[Umbria]],<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DZ%3Aentry+group%3D1%3Aentry%3Dzenodotus-bio-3 «Zeno'dotus»] i: Smith, William, red. (1844): ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology'', via ''Perseus''</ref> hevdet at sabinerne opprinnelig var [[umbrere]] som endret deres navn etter å ha blitt fordrevet av [[pelasgere]]<ref> Rhodios, Apollonios; Green, Peter (2007): [https://books.google.com/books?id=p8-Vehm4iqkC ''The Argonautika''], Berkeley and Los Angeles, California: University of California Press. ISBN 0-520-25393-0, s. 223 Kommentar på I.987: «a hold-all term for any ancient, primitive and presumably indigenous people in the Greek world»</ref> fra deres by i fjellene, Reate (dagens [[Rieti]]), liggende over [[Latium]]. [[Cato den eldre|Porcius Cato]] argumenterte for at sabinerne var en befolkning som var oppkalt etter Sabus, sønn av Sancus (en guddom i området er tidvis referert til som Jupiter Fidius).<ref> Dionysios fra Halikarnassos: ''Roman Antiquities'', Book II.49. <small>Sitat: «But Zenodotus of Troezen, a... historian, relates that the Umbrians, a native race, first dwelt in the Reatine territory, as it is called, and that, being driven from there by the Pelasgians, they came into the country which they now inhabit and changing their name with their place of habitation, from Umbrians were called Sabines. But Porcius Cato says that the Sabine race received its name from Sabus, the son of Sancus, a divinity of that country, and that this Sancus was by some called Jupiter Fidius.»</small></ref>

I en annen redegjørelse omtalt hos Dionysios skal en gruppe [[Lakonia|lakedaimonere]] flyktet fra det området i [[Antikkens Hellas|Hellas]] som [[Sparta]] kontrollerte ettersom de mente at [[Lykurg]]s lover var for strenge. I Italia grunnla de den spartanske byen Foronia (i nærheten av de pontiniske sletter), oppkalt etter [[Feronia (mytologi)|gudinnen av samme navn]] og en del av dem bosatte seg blant sabinerne. I henhold til denne fortellingen skal sabinerne ha blitt betraktet som fiendtlige (aggressive eller krigerske) og nøysomme (forsiktige og sparsommelige), og som de hadde fått fra spartanerne.<ref> Dionysios fra Halikarnassos: ''Roman Antiquities'', Book II.49. <small>Sitat: «There is also another account given of the Sabines in the native histories, to the effect that a colony of Lacedaemonians settled among them at the time when Lycurgus, being guardian to his nephew Eunomus, gave his laws to Sparta. For the story goes that some of the Spartans, disliking the severity of his laws and separating from the rest, quitted the city entirely, and after being borne through a vast stretch of sea, made a vow to the gods to settle in the first land they should reach; for a longing came upon them for any land whatsoever. At last they made that part of Italy which lies near the Pomentine plains and they called the place where they first landed Foronia, in memory of their being borne through the sea, and built a temple to the goddess Foronia, to whom they had addressed their vows; this goddess, by the alteration of one letter, they now call Feronia. And some of them, setting out from thence, settled among the Sabines. It is for this reason, they say, that many of the habits of the Sabines are Spartan, particularly their fondness for war and their frugality and a severity in all the actions of their lives. But this is enough about the Sabine race.»</small></ref>

I [[Plutark]]s biografi over [[Numa Pompilius]], Romas andre konge og som kom fra sabinsk bakgrunn, sier han: «Sabinere, som erklærte seg selv som en koloni av lakedaimonere».<!--<ref>Plutark (2013): [https://books.google.no/books?id=0dedFgg8wmEC&pg=PA117&dq="Sabines,+who+declare+themselves+to+be+a+colony+of+the+Lacedaemonians..."&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj52uzr0erRAhWCBZoKHUwOAuUQ6AEINjAD#v=onepage&q="Sabines%2C%20who%20declare%20themselves%20to%20be%20a%20colony%20of%20the%20Lacedaemonians..."&f=false ''Lives''], Cosimo, Inc., s. 117</ref>--><!-- det stygge søkestrengen vises! -->

En del av disse regionale identitetene i Italia var vedvarende. Det sabinske området nordøst for Roma ble ansett som preget av streng, mer opphavelig oppførsel av de som bodde der, en dyd som hadde gått tapt i den korrupte storbyen Roma. [[Cato den eldre]] assosiert de sabinske dyder med nettopp den lokale tradisjon tilskrevet sabinerne, ved at de kanskje var avledet fra spartanerne, kjent for sin strenge nøysomhet. Poeten [[Horats]], som skrev på [[Augustus]]’ tid, verdsatte sin sabinske gård som han benyttet som et bilde på landelig renhet.<ref> Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): ''The Birth of Classical Europe'', Penguin, s. 226</ref>