Redigerer Sabazios (avsnitt)

==Transformasjon til ''Sabazius''==
Omformingen av Sabazios til den [[Romerriket|romerske]] verden synes å ha skjedd i stor grad via byen [[Pergamum]] i [[Mysia]].<ref>Lane 1989.</ref> Den naturlige [[Synkretisme|synkretiske tilnærmingen]] av gresk religion har sløret særtrekkene. Senere greske skribenter som [[Strabon]] på 100-tallet e.Kr., knyttet Sabazios med [[Zagreus]] (en uklar gresk guddom som ofte ble identifisert med [[Dionysos]]) blant frygiske prester og deltagere av ritualene til [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og Dionysos.<ref>Strabon; ''Geografi'', 10.3.15.</ref> Strabons samtidige på [[Sicilia]], [[Diodorus Siculus]], sammensmeltet Sabazios med den hemmelige "andre" Dionysos, sønn av Zeus og Persefone,<ref>[[Diodorus Siculus]], 4.4.1.</ref> en forbindelse som ikke er frambrakt av bevarte inskripsjoner, hvilket er utelukkende henvist til ''Zeus Sabazios''.<ref>E. N. Lane har benyttet mye energi på å avvise denne utstrakte sammensmelting: Lane: «Towards a definition of the iconography of Sabazios», ''Numen''  '''27''' (1980:9-33), og ''Corpus Cultis Jovis Sabazii:'' i: ''Études Préliminaires aux Religions Orientales dans l'Empire Romain: Conclusions'' '''100'''.3  (Leiden, etc: Brill) 1989.</ref> Den kristne [[Klemens av Alexandria]] hadde blitt informert at de hemmelige mysteriene til Sabazius som ble praktisert av romerne involverte en slange, et [[Ktoniske guder|ktonisk]] vesen som ikke var tilknyttet rytterguden fra Frygia: «'Gud i skjødet' er et mottegn til mysteriene til Sabazius' innvidde.» Klemens rapporterte: «Dette er en slange, gått gjennom skjødet til de innvidde».<ref>Klemens av Alexandria: ''Protrepticus'', 1, 2, 16.</ref>

Langt senere kunne den bysantinske greske encyklopediske ''[[Suda]]'' (900-tallet) likefremt slå fast:

{{sitat|Sabazios... er det samme som Dionysos. Han ervervet denne formen for adresse fra ritualene vedrørende til ham; for barbarenes rop, det bakkiske rop  'sabazein'. Således kom en del grekere til følge skikken og rope 'sabasmos'; derfor [ble] Dionysos [til] Sabazios. De pleide også å kalle 'saboi' de stedene som hadde blitt dedikert til ham og hans [[Mænade|bakkantinnene]]... Demosthenes [i talen] «På vegne av Ktesiphon» [nevner dem]. En del sier at Saboi er begrepet for de som er dedikerte til Sabazios, at det er til Dionysos, akkurat som de [dedikerte] til Bakkhos [er] Bakkhoi. De sier at Sabazios og Dionysos er det samme. Således sier en del at grekerne kaller Bakkhoi Saboi."<ref>''Suda'', under 'Sabazios,' 'saboi'; Sider, David: «Notes on Two Epigrams of Philodemus» i: ''The American Journal of Philology'', '''103'''.2 (Sommer 1982:208-213) ss. 209f.</ref>}}

På romerske steder, skjønt en inskripsjon bygget inn i veggen til klosterkirken San Venanzio i Ceperana antyder en renessansehumanist,<ref>Antonio Ivani, skrifter til hans medhumanist Antonio Medusei, 15. juli 1473; notert i Weiss, Roberto (1969): ''The Renaissance Discovery of Classical Antiquity'', s. 116.</ref> hadde blitt bygget på grunnmuren til et tempel for Jupiter Sabazius, i henhold til moderne forskere har ikke et tempel helt og holdent blitt viet Sabazius, rytterguden i åpen luft, noen gang blitt lokalisert,<ref>Lane, E.N. (1989): «Corpus Cultis Jovis Sabazii» i: ''Études Préliminaires aux Religions Orientales dans l'Empire Romain'' '''100'''.3 ''Conclusions'' (Leiden, etc: Brill), s. 48.</ref> små votivhender, vanligvis gjort i kobber eller bronse, er ofte blitt assosiert med kulten til Sabazios. Mange av disse hendene har små perforeringer ved sokkelen som antyder at de kan ha vært festet til trestolper og løftet fram i prosesjoner. [[Symbolisme]]n til disse objektene er ikke helt forstått.<ref>Vermaseren, M.J. (1983): «Corpus Cultis Jovis Sabazii» i: ''Études Préliminaires aux Religions Orientales dans l'Empire Romain'' '''100'''.1 (Leiden, etc: Brill) har samlet de hender som er kjente.</ref>