Redigerer Russisk (avsnitt)

=== Dialekter ===
Til tross for en standardisering etter 1900 finnes det i dag mange dialekter i Russland. Noen språkforskere deler dialektene i to hovedregioner, nordlig og sørlig, med Moskva liggende i overgangen mellom disse to. Andre deler inn i tre grupper, nordlig, sentral og sørlig, med Moskva i sentralregionen. Dialektforskere i Russland deler imidlertid dialektene i mange flere varianter.

Dialektene viser ofte klare ikke-standardiserte egenskaper i uttale og intonasjon, vokabular og grammatikk. Mange av dem bygger på gamle ord og uttrykk som ikke lenger er tilstede i standard russisk.

De nordlige dialektene beholder den trykksvake /o/, altså at alle o-er uttales helt klart, i motsetning til i de fleste dialekter hvor /o/ pleier å bli til /ɐ/ eller /ə/ (fenomenet kalles {{Språk|ru|оканье}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|okanje}}'', det motsatte er {{Språk|ru|аканье}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|akanje}}''); i sør palataliseres /{{IPA-lenke|t}}/ på slutten av mange ord og /g/ går mot /h/.

Dialektforskjellene i russisk er meget små sammenlignet med norsk. En utlending som forstår standard-russisk (såkalt ''ikone'') vil uten videre forstå en hvilken som helst russisk dialekt. En skal videre være godt skolert med hensyn til hva en skal lytte etter, dersom man skal kunne gjenkjenne en russisk dialekt og plassere den geografisk.

Blant de første som studerte russiske dialekter, var [[Mikhail Lomonosov]] ([[1800-tallet]]). [[Vladimir Dahl]] ferdigstilte den første ordboken som også inneholdt en dialektdel. Detaljert kartlegging av russiske dialekter begynte tidlig på [[1900-tallet]]. ''Dialektatlas for russisk'' ({{Språk|ru|Диалектологический атлас русского языка}} ''{{Språk|ru-Latn-NO|Dialektologitsjeskij atlas rosskogo jazyka}}''), ble publisert tre ganger fra [[1986]]–[[1989|89]], etter fire tiår med forberedelser.

Standard russisk er basert på Moskva-dialekten.