Redigerer Rush (avsnitt)

=== Den progressive perioden (1977–1981) ===
Etter suksessen med utgivelsen av ''2112'' fulgte Rush opp med ''[[A Farewell to Kings]]'' (1977) og ''[[Hemispheres]]'' (1978). Disse to utgivelsene gjorde at bandet fikk en stil som var mer prog-rock aktig, enn den de hadde hatt før. Varemerker som økt bruk av synthesizere og  lengre lengde på sangene ble stempler på Rushs komposisjon. For å nå en bredere, progressiv palett med lyd, begynte Lifeson å eksperimentere med seks- og tolv-strengers klassiske gitarer. Geddy Lee la til bass-pedal synthesizere, og Neil Pearts slagverk ble variert med innhold av triangler, klokkespill, kubjeller og treklosser. Rush forholdt seg mest til den samme stilen som de hadde hatt, men begynte med varierte sanger; gjerne litt kortere og «mykere» arrangementer.

[[Fil:Alex Lifeson Milan 2004.jpg|thumb|Alex Lifeson {{byline|Enrico Frangi}}]]

''[[Permanent Waves]]'' (1980) endret Rushs stil i veldig høy grad ved å introdusere reggae og «new wave». I tillegg inneholdt musikken mer og mer synthesizere. Permanent Waves inneholdt kortere og mer «radiovennlige» sanger som «Spirit of Radio» og «Freewill». Begge disse sangene er en gang i blant å høre på amerikanske radiostasjoner selv i dag. I mellomtiden endret Pearts tekster seg fra stilen med fantasi tekster, til en stil med mer innhold av humanitære, sosiale, emosjonelle og metafysiske elementer. Rushs popularitet nådde sitt absolutte høydepunkt med ''[[Moving Pictures]]'' (1981). ''Moving Pictures'' fortsatte der ''Permanent Waves'' hadde avsluttet, med pop-progressiv rock som dyttet dem frem i rampelyset. «Tom Sawyer» fra dette albumet er kanskje Rushs aller mest kjente sang, selv om sangen «Limeligth» fra samme album også har fått god respons fra lyttere og radiostasjoner. ''Moving Pictures'' var også den platen som inneholdt den aller siste «utvidede» sangen. Denne var den ti og et halvt minutt lange ''Camera Eye''. Denne sangen inneholdt veldig stor grad av keyboard, noe som viste at Rushs stil var i ferd med å endres nok en gang.

Etter suksessen med ''Moving Pictures'' valgte Rush å utgi sin andre live-plate, denne fikk navnet ''[[Exit...Stage Left]]'' (1981). Albumet understreker at den progressive perioden hadde vært Rushs høydepunkt ved å inneholde mange sanger fra ''Moving Pictures'' og ''Permanent Waves'' turneene.