Redigerer Runebomme (avsnitt)

=== Skildringer gitt av samer ===
Referatene etter trolldomsprosessene mot nordsamen Kvive Bårdsen (1627), lulesamen Lars Nilsson (1691) og nordsamen [[Anders Paulsen]] (1691–92) gir spennende kunnskap om den samiske tromma. De ble alle dømt til døden fordi de eide/brukte runebomme. Materialet etter Paulsen-prosessen er særdeles verdifullt: «De usedvanlig detaljerte nedtegnelsene i tingboka (justisprotokollen) sammen med andre dokumenter viser at lokalmyndighetene har gått grundig til verks. De har tatt tak i problemkomplekset ikke bare ut fra oppfatninger om religiøs synd og kriminalitet, men også ut fra en genuin faglig interesse.»<ref>{{Kilde www|url=http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/910/article.pdf?sequence=1|tittel=HARMLØS DISSENTER ELLER DJEVELSK TROLLMANN? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692|besøksdato=|forfattere=Rune Hagen|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1238-en-runebomme-pa-rettens-bord.html En runebomme på rettens bord], artikkel hos Norgeshistorie.no</ref> Ifølge nedtegnelsene etter prosessen mot lulesamen Lars Nilsson brukte Nilsson tromma som et av flere tiltak for å forsøke å vekke til live sønnesønnen som hadde druknet.<ref>Karin Granqvist. «Till vem ger du din själ, berättelsen om Lars Nilsson på liv och död». I: ''Fordom då alla djur kunde tala… – samisk tro i förändring''. Redigert av Åsa Virdi Kroik. Rosima förlag, 2001. ISBN 91-973517-1-7.</ref> Den eldste av de tre kildene, nordsamen Kvive Bårdsen, forteller litt generelt om «runnebommen» og om bruken av den som spådomsapparat. I referatet etter Bårdsen-prosessen omtales instrumentet stort sett som «bommen».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104100|tittel=Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark|etternavn=Lilienskiold|fornavn=Hans Hanssen ca. 1650-1703|etternavn2=Hagen|fornavn2=Rune Blix|etternavn3=Sparboe|fornavn3=Per Einar 1942-|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetsbiblioteket i Tromsø|isbn=8291378193|utgivelsessted=Tromsø}}</ref>

[[pitesamer|Pitesamen]] Anders Huitloks fortelling om sin egen trommes motiver og deres betydning ble nedtegnet av den tyskfødte bergmesteren Hans P. Lybecker i 1642. Dette er den tidligste skildring av en runebommes motiver og motivstruktur. Lybecker fikk også en tegning av Huitlok, en tegning Huitlok hadde laget av sin egen tromme. [[:File:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 005.png|Huitlok-tromma]] «presenterer et virkelighetsbilde hvor guder og levende og døde mennesker og dyr virker sammen i naturen.»<ref name="BP02">[[Brita Pollan]] i innledningen til ''[[Noaidier (bok)|Noaidier]]'', 2002</ref> 

[[Vefsn]]-samen [[Lars Olsen]] (1826–1892) nedtegnet i 1885 minner fra barndommen. Lars Olsen skriver om bruk av runebomme rundt 1836, og da spesielt hans onkels tromme: [[Bindalstromma]]. Han forteller blant annet at han (og de andre barna) dristet seg til å prøve bomma når de gamle var ute. Olsens skildring regnes for å være den eneste førstehåndberetning om tradisjonell bruk av runebomme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506057|tittel=Noaidier og trommer: samiske religiøse tradisjoner fra vår nære fortid|etternavn=Bjørklund|fornavn=Ivar 1949-|etternavn2=Kalstad|fornavn2=Johan Albert 1946-2008|dato=1997-01-01|utgiver=Tromsø museum, Universitetet i Tromsø|utgivelsessted=Tromsø}}</ref>