Redigerer Ron Atkinson (avsnitt)

== Managerkarriere ==
I begynnelsen var han deltidsmanager i Witney Town (1970–72), mens han spilte fotball ved siden av.

=== Kettering Town ===
Som nyutnevnt manager for Kettering Town vant han Southern Premier League i 1972-73, for bare tredje gang i klubbens historie (1928 og 1957 var de andre tilfellene). Seier i divisjonen betød ikke automatisk opprykk til den profesjonelle 4. divisjon, siden taperlaget i den divisjonen kunne søke om å bli værende i ligaen. Tidligere skulle det ganske mye til for å bli valgt inn i ligasystemet, for eksempel har [[Hartlepool United]] rekorden med 11 gjenvalg uten å tape plassen. Kettering Town ble for øvrig den første britiske klubben som spilte med reklame på trøyene [[24. januar]] 1976 mot [[Bath City]], men dette var altså 1,5 år etter Atkinson hadde forlatt klubben. Klubben ble senere kjent da [[Paul Gascoigne]] var manager i 39 dager i 2005 (okt.-des.), men fikk avskjedigelse<ref>http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/eng_conf/4500388.stm</ref> etter å ha drukket alkohol under en ligakamp.

=== Cambridge United ===
Klubbens ligahistorie var bare 4 år gammel da Atkinson overtok jobben som manager. De hadde blitt valgt inn i ligasystemet i 1970 på bekostning av Bradford PA. Sesongen 1976-77 vant Atkinsons lag 4. divisjon, og påfølgende sesong rykket de opp enda en gang, etter å ha endt på andreplass i 3. divisjon. Dette var nok til å overbevise storklubbene om Atkinsons lederegenskaper.

=== West Bromwich Albion ===
WBA var en klubb som spilte på øverste nivå da Atkinson overtok laget. Hans første kjøp var [[Brandon Batson]], som hadde vært Arsenals første fargede spiller (10 kamper), og deretter ble kaptein i Cambridge United gjennom hele Atkinsons periode i klubben. I WBA ble Batson sammen med de fargede spillerne [[Cyrille Regis]] og [[Laurie Cunningham]] kjent som «The Three Degrees», etter en kvinnelig soul- og discotrio som også var fargede. Aldri tidligere hadde 3 fargede spilt sammen på et engelsk ligalag, og dette gjorde mye mot de inngrodde rasistiske holdningene i engelsk fotball på den tiden. Dette åpnet etter hvert for en helt ny generasjon spillere som tidligere hadde vært ekskludert på grunn av sin etniske bakgrunn.

Atkinsons første sesong i klubben var den beste resultatmessig. Klubben endte på tredjeplass i ligaen, og nådde kvartfinalen i [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]]. Strålende for en klubb med lite midler. Klubben slo blant annet Manchester United 5-3 på [[Old Trafford]] [[29. desember]] 1978.  En av de virkelige stjernene på laget var [[Bryan Robson]], midtbanespilleren som etter hvert skulle bli verdenstjerne. Han var kaptein for laget og var en god garanti for mange mål, både de han scoret selv og de han la opp til. I 1980-81 scoret han hele 10 mål fra sentral midtbane.

=== Manchester United ===
I juni 1981 sparket United [[Dave Sexton]] etter flere sesonger med mangelfulle resultater. Ny sjef ble den karismatiske og sprudlende Ron Atkinson ([[9. juni]] 1981). Han var imidlertid tredjevalg etter Southamptons [[Lawrie McMenemy]] og [[Ipswich Town]]s [[Bobby Robson]]. Begge disse managerne takket nei til jobben. Atkinson hadde forvandlet WBA fra en middelhavsfarer til Englands representant i UEFA-cupen, og dermed var ikke klubben særlig glad for at United ville verve ham. I tillegg tok han med seg assistenten [[Mick Brown]] og treneren [[Brian Whitehouse]].

Atkinson minnet mye om den tidligere United-manageren [[Tommy Docherty]] i sin væremåte. Begge elsket medias søkelys og var det naturlige midtpunktet i enhver forsamling. Den dagen han ble ansatt uttalte han «jeg kan ikke hjelpe for å føle at jeg og United er skapt for hverandre». Det var nesten som å høre Docherty snakke. Ingen av dem var redd for å si sin mening, men Atkinson hadde dannelse til å prøve å ikke såre noen med uttalelsene sine.

Hans største signering var kapteinen og stjernespilleren i gamleklubben WBA, Bryan Robson. Dette gjorde ikke forholdet til WBA noe særlig bedre. Signeringen skjedde ute på banen på Old Trafford foran et fullsatt stadion i oktober 1981. Atkinson uttalte følgende om Robson: «That boy is made of pure gold», og dermed bladde klubben opp hele £1,5 millioner for ham. Dette var ny rekord i England, og ble ikke slått før nesten 6 år senere, da [[Liverpool FC|Liverpool]] kjøpte [[Peter Beardsley]] i 1987 for £1,9 millioner.

Atkinson brukte mye penger etter datidens forhold for å forbedre laget. Den første tiden kjøpte han blant annet spillere som [[Frank Stapleton]], [[Remi Moses]] (også han fra WBA i 1981), [[Arnold Mühren]] og [[John Gidman]]. Men samtidig fikk klubbens egne talenter sjansen. Dette gjaldt spesielt stortalentene [[Norman Whiteside]] og [[Mark Hughes]]. Han hentet også ukjente spillere som [[Paul McGrath]] fra Irland og [[Peter Beardsley]] fra Canada.

I 1984 gjorde Atkinson 3 store sommerkjøp, og dermed kom [[Jesper Olsen]], [[Alan Brazil]] og [[Gordon Strachan]] til klubben. Slike spillerkjøp fikk optimismen til å råde i klubben, men gang etter gang ble publikum skuffet.

United gjorde det greit i alle Atkinsons sesonger som sjef, og endte aldri lavere enn 4.-plass. I tillegg vant klubben FA-cupfinalene i 1983 (2-2 og 4-0 mot [[Brighton & Hove Albion|Brighton]]) og 1985 (1-0 mot [[Everton FC]]). Begge finalene ble spilt på [[Wembley Stadium|Wembley]] foran ca. 100 000 tilskuere. Laget ble tatt imot som helter i [[Manchester]] da de kjørte i åpen buss gjennom gatene til supporternes hyllest. Dette gjorde laget ved begge anledninger. I 1985 ble for øvrig [[Kevin Moran]] den første spilleren gjennom tidene til å bli utvist i en FA-cupfinale, men laget klarte seg uten ham og vant til slutt trofeet. Klubben fikk ikke spille Europacup etter seieren i 1985, på grunn av utestengelsen av engelske klubber etter [[Heysel tragedien]]. Men i 1983-84 nådde klubben semifinalen i [[Cupvinnercupen i fotball for menn|Cupvinnercupen]], etter bl.a. å ha slått Barcelona med [[Diego Maradona]]. United røk ut i semifinalen mot Juventus, som senere vant hele turneringen.

United nådde [[Ligacup]]finalen på Wembley i 1983, men tapte 1-2 mot Liverpool etter ekstraomganger. Dette var en turnering klubben aldri hadde vunnet, og kampen huskes kanskje best for [[Bruce Grobbelars]] overfall på [[Gordon McQueen]].

1985-86 startet med 10 strake seire for United, og avisene snakket allerede om at klubben hadde vunnet ligamesterskapet (for første gang på 19 år). Klubben lå hele 10 poeng foran neste lag på tabellen, men plutselig mistet de den gode formen. Det hjalp heller ikke at stjernespilleren Bryan Robson ble skadet. Klubben endte på en skuffende 4.-plass denne sesongen, til tross for «panikkjøp» som [[Colin Gibson]], [[Terry Gibson]], [[Chris Turner]], [[Peter Davenport]], [[John Sivebæk]] og [[Mark Higgins]] bare i løpet av noen få måneder. Klubben bestemte seg også for å selge sin toppscorer [[Mark Hughes]] til [[FC Barcelona|Barcelona]] mot hans vilje, noe som ødela hans spill utover våren 1986.

Påfølgende sesong tilbrakte klubben 2 måneder nær nedrykksstreken, og etter et 1-4 tap mot [[Southampton FC|Southampton]] i oktober 1986, fikk Atkinson sparken. [[Alex Ferguson]] overtok jobben [[6. november]].

Statistikk for tiden i Manchester United:
* 223 ligakamper (108 seire, 63 uavgjort, 52 tap, 349-207 i målforskjell)
* 290 kamper totalt (148 seire, 79 uavgjort, 66 tap, 459-264 i målforskjell)

=== Korte engasjement ===
Atkinson returnerte til West Bromwich Albion høsten 1987, og ble der ut sesongen. Han tok over etter [[Ron Saunders]]. Klubben spilte i 2. divisjon, og endte til slutt på 20.-plass. De unngikk dermed såvidt nedrykk. Hovedtreneren han benyttet seg av var for øvrig den gamle Manchester United-spilleren [[Nobby Stiles]].

I 1988-89 var han manager i Atletico Madrid i 96 dager, og fikk laget opp fra 18. til 3.-plass i den spanske ligaen. I 1987 hadde [[Jesús Gil]] blitt president i klubben. Klubben hadde ikke vunnet ligaen på over 10 år, og Gil brukte mye penger. Det største kjøpet var [[Paulo Futre]], men tittelen ble fortsatt ikke vunnet. Gil fikk et rykte som nådeløs ovenfor sine ansatte. Han ansatte og sparket managere som [[César Luis Menotti]], Ron Atkinson, [[Javier Clemente]] og reansatte [[Luis Aragonés]].

=== Sheffield Wednesday ===
Atkinson var manager for «The Owls» fra februar 1989 til juni 1991. Selv om klubben rykket ned til 2. divisjon i 1990, var de tilbake bare et år senere. Klubben vant også Ligacupen i 1990-91, etter å ha slått Atkinsons gamle klubb Manchester United 1-0 i finalen på Wembley. Dette var klubbens første trofé på 56 år. Atkinson fornærmet Wednesday-supporterne ved at han [[31. mai]] 1991 sa at han ville fortsette som klubbens manager, men bare uker senere signerte han likevel for [[Aston Villa]].

=== Aston Villa ===
Denne jobben tok han over etter Dr. [[Jozef Venglos]]. I 1992-93 var laget den største utfordreren til tittelen i den nyetablerte [[FA Premier League]], men tapte til slutt for Manchester United, som vant sin første ligatittel på 26 år. Året etterpå gikk det dårligere, men klubben fikk en liten hevn mot Manchester United da de vant ligacupfinalen mot dem på Wembley. Likevel fikk Atkinson sparken i klubben i november 1994, da [[Brian Little]] overtok jobben hans. Som vanlig var Atkinson raus med sjekkheftet, og kjøpte spillere som [[Dean Saunders]] (£2,3 millioner), [[Andy Townsend]] (£2 millioner), [[Earl Barett]] (£1,7 millioner), [[John Fashanu]] (£1,35 millioner), [[Guy Whittingham]] (£1,2 millioner) og [[Steve Staunton]] (£1,1 million). For øvrig ansatte Atkinson sin forgjenger i Manchester United, som hovedtrener i Aston Villa, nemlig [[Dave Sexton]].

=== Coventry og Nottingham Forest ===
Fra februar 1995 til november 1996 var han manager i nedrykningstruede [[Coventry City]]. Han overtok etter manager [[Phil Neal]]. Han ville ikke høre snakk om nedrykk da han kom til klubben, og etter bare noen uker hadde laget vunnet 6 kamper på rad, blant annet en berømt seier borte mot Liverpool på [[Anfield]]. Coventry vant bare 14 av hans 64 kamper, men laget fikk mye oppmerksomhet på grunn av Atkinsons personlighet. Han klarte også å lokke stjernespillere som [[Gordon Strachan]] og [[Gary McAllister]] til klubben. Strachan fungerte som assistent for Atkinson.

Sommeren 1995 kjøpte han spillere som [[John Salako]], brasilianeren Isaias og [[Paul Telfer]], og dermed økte forventningene for lagets prestasjoner. Men nok en gang kjempet klubben for å unngå nedrykk, noe de klarte med et nødskrik i siste ligarunde. Sesongen etter var det fullstendig krise i klubben da laget bare hadde vunnet 1 av 12 kamper. Det var tid for omorganisering, og Strachan overtok som sjef.

Etter Strachan overtok som manager ble Atkinson «sparket oppover» i systemet og ble «Football Director» (eller sportssjef) i klubben. Da hadde han ikke lenger daglig kontakt med spillerne. Han hadde denne stillingen ut sesongen, da kontrakten han gikk ut.

Hans siste managerjobb hadde han en kort periode fra januar 1999, da han ledet Nottingham Forest. I sin første kamp (mot Arsenal på hjemmebane) gikk han ned i feil trener«grop» til stor latter fra publikum. Det ble snakket om Atkinson som redningsmann i en sesong som hadde gått helt galt. Media spekulerte i en £1 million i bonus hvis han klarte å unngå nedrykk. Denne perioden var helt uten suksess, og er mest kjent for 1-8-tap hjemme mot Manchester United ([[Ole Gunnar Solskjær|Solskjær]] scoret 4 som innbytter på 10 minutter). Supporterne likte heller ikke hans måte å omtale kampen på som en «nimåls-thriller». Atkinson forsvant da sesongen var over. Statistikk: 16 kamper, 4 seire, 2 uavgjort og 10 tap. I media ble det tegnet karikaturbilder av Atkinson der han var en parodi på seg selv, med gullsmykker og solbrun etter han ble hentet fra ferie på Barbeidos for å lede laget. Atkinson pensjonerte seg som 60-åring på spillerbussen etter et tap mot Aston Villa.

=== Ringen sluttet ===
Fra [[23. januar]] 2007 ble Atkinson ansatt<ref>{{kilde www |url=http://ron-atkinson-news.newslib.com/story/986-1333836/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071107101708/http://ron-atkinson-news.newslib.com/story/986-1333836/ |arkivdato=2007-11-07 }}</ref> i gamleklubben Kettering Town som «Football Director», eller sportssjef som vi ville kalt det i Norge. På dette tidspunktet nærmet Atkinsom seg 68 år. Det betød at ringen var sluttet, siden han kom tilbake til den første klubben han var manager for hele 35 år tidligere. Engasjementet skulle vare ut sesongen 2006-07, men Atkinson valgte å trekke seg [[18. april]] da klubben sparket manager [[Morrell Maison]]. Styreformann i Kettering, Imraan Ladak, uttalte i etterkant at «Atkinson var ikke enig i vår filosofi om å bytte manager».

=== Sesong for sesong ===

{|class="wikitable"
!Klubb
!Ses
!Div
!Plass
!V
!U
!T
!FA-cup
!Liga-cup
!E-cup
!Assistent
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Kettering Town FC|Kettering Town]]
!bgcolor="F3F3F3"|1972-73
!bgcolor="F3F3F3"|SPl
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Kettering Town FC|Kettering Town]]
!bgcolor="F3F3F3"|1973-74
!bgcolor="F3F3F3"|SPl
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|Kval
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Cambridge United FC|Cambridge United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1974-75
!bgcolor="F3F3F3"|4. div.
!bgcolor="F3F3F3"|6
!bgcolor="F3F3F3"|20
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Cambridge United FC|Cambridge United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1975-76
!bgcolor="F3F3F3"|4. div.
!bgcolor="F3F3F3"|13
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|15
!bgcolor="F3F3F3"|17
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Cambridge United FC|Cambridge United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1976-77
!bgcolor="F3F3F3"|4. div.
!bgcolor="F3F3F3"|1
!bgcolor="F3F3F3"|26
!bgcolor="F3F3F3"|13
!bgcolor="F3F3F3"|7
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|2. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Cambridge United FC|Cambridge United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1977-78
!bgcolor="F3F3F3"|3. div.
!bgcolor="F3F3F3"|2
!bgcolor="F3F3F3"|23
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|2. runde
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[West Bromwich Albion FC|West Bromwich Albion]]
!bgcolor="F3F3F3"|1978-79
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|3
!bgcolor="F3F3F3"|24
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|7
!bgcolor="F3F3F3"|5. runde
!bgcolor="F3F3F3"|2. runde
!bgcolor="F3F3F3"|Kvart-fin.
!bgcolor="F3F3F3"|[[Colin Addison]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[West Bromwich Albion FC|West Bromwich Albion]]
!bgcolor="F3F3F3"|1979-80
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|19
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|[[Mick Brown]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[West Bromwich Albion FC|West Bromwich Albion]]
!bgcolor="F3F3F3"|1980-81
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|4
!bgcolor="F3F3F3"|20
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|5. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Mick Brown]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Manchester United FC|Manchester United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1981-82
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|3
!bgcolor="F3F3F3"|22
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|8
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|2. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Mick Brown]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Manchester United FC|Manchester United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1982-83
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|3
!bgcolor="F3F3F3"|19
!bgcolor="F3F3F3"|13
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|Vinner
!bgcolor="F3F3F3"|Finale
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|[[Mick Brown]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Manchester United FC|Manchester United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1983-84
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|4
!bgcolor="F3F3F3"|20
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|8
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|Semi-fin
!bgcolor="F3F3F3"|[[Mick Brown]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Manchester United FC|Manchester United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1984-85
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|4
!bgcolor="F3F3F3"|22
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|Vinner
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|Kvart-fin
!bgcolor="F3F3F3"|[[Mick Brown]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Manchester United FC|Manchester United]]
!bgcolor="F3F3F3"|1985-86
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|4
!bgcolor="F3F3F3"|22
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|5. runde
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Mick Brown]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Manchester United FC|Manchester United]](3)
!bgcolor="F3F3F3"|1986-87
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Mick Brown]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[West Bromwich Albion FC|West Bromwich Albion]]
!bgcolor="F3F3F3"|1987-88
!bgcolor="F3F3F3"|2. div.
!bgcolor="F3F3F3"|20
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|21
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|1. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Colin Addison]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Atlético Madrid]]
!bgcolor="F3F3F3"|1988-89
!bgcolor="F3F3F3"|PrD
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|[[Colin Addison]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Sheffield Wednesday FC|Sheffield Wednesday]]
!bgcolor="F3F3F3"|1988-89
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|15
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|16
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|2. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Ritchie Barker]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Sheffield Wednesday FC|Sheffield Wednesday]]
!bgcolor="F3F3F3"|1989-90
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|18
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|17
!bgcolor="F3F3F3"|4. runde
!bgcolor="F3F3F3"|3. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Ritchie Barker]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Sheffield Wednesday FC|Sheffield Wednesday]]
!bgcolor="F3F3F3"|1990-91
!bgcolor="F3F3F3"|2. div.
!bgcolor="F3F3F3"|3
!bgcolor="F3F3F3"|22
!bgcolor="F3F3F3"|16
!bgcolor="F3F3F3"|8
!bgcolor="F3F3F3"|5. runde
!bgcolor="F3F3F3"|Vinner
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Ritchie Barker]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Aston Villa FC|Aston Villa]]
!bgcolor="F3F3F3"|1991-92
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|7
!bgcolor="F3F3F3"|17
!bgcolor="F3F3F3"|9
!bgcolor="F3F3F3"|16
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Jim Barron]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Aston Villa FC|Aston Villa]]
!bgcolor="F3F3F3"|1992-93
!bgcolor="F3F3F3"|PrL
!bgcolor="F3F3F3"|2
!bgcolor="F3F3F3"|21
!bgcolor="F3F3F3"|11
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Jim Barron]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Aston Villa FC|Aston Villa]]
!bgcolor="F3F3F3"|1993-94
!bgcolor="F3F3F3"|PrL
!bgcolor="F3F3F3"|10
!bgcolor="F3F3F3"|15
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|15
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|Vinner
!bgcolor="F3F3F3"|2. runde
!bgcolor="F3F3F3"|[[Jim Barron]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Coventry City FC|Coventry City]]
!bgcolor="F3F3F3"|1994-95
!bgcolor="F3F3F3"|PrL
!bgcolor="F3F3F3"|16
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|16
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Gordon Strachan]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Coventry City FC|Coventry City]]
!bgcolor="F3F3F3"|1995-96
!bgcolor="F3F3F3"|PrL
!bgcolor="F3F3F3"|16
!bgcolor="F3F3F3"|8
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|16
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Gordon Strachan]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Coventry City FC|Coventry City]]
!bgcolor="F3F3F3"|1996-97
!bgcolor="F3F3F3"|PrL
!bgcolor="F3F3F3"|17
!bgcolor="F3F3F3"|9
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|15
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Gordon Strachan]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Sheffield Wednesday FC|Sheffield Wednesday]]
!bgcolor="F3F3F3"|1997-98
!bgcolor="F3F3F3"|PrL
!bgcolor="F3F3F3"|16
!bgcolor="F3F3F3"|12
!bgcolor="F3F3F3"|8
!bgcolor="F3F3F3"|18
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Nottingham Forest FC|Nottingham Forest]]
!bgcolor="F3F3F3"|1999-00
!bgcolor="F3F3F3"|1. div.
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|14
!bgcolor="F3F3F3"|18
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|[[Doug Livermore]] og [[Peter Shreeves]]
|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Kettering Town FC|Kettering Town]](1) 
!bgcolor="F3F3F3"|CN(4)
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|
!bgcolor="F3F3F3"|. runde
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|-
!bgcolor="F3F3F3"|[[Morrell Maison]](2)
|}
''Tabellen viser klubbenes resultater for hele sesonger, selv om han bare var der en kort periode i sesongen''
(1) Football Director
(2) Manager
(3) [[Alex Ferguson]] fra [[6. november]] 1986.
(4) Conference North (6. nivå i engelsk fotball)