Redigerer Romersk kunst (avsnitt)

=== Den tapte gullalder ===
[[Fil:Roman masks.png|right|thumb|Romersk mosaikk som forestiller en [[tragedie|tragisk]] og en [[komedie|komisk]] teatermaske.]]
[[Plinius den eldre]], den mest betydningsfulle historiker for kunstartene i antikkens Roma, har skrevet at bortimot alle former for kunst — [[skulptur]], [[landskapsmaleri|landskap]], [[portrettmaleri]], selv [[sjangremaleri]] —  var avansert i gresk tid, og i en del tilfeller, langt mer avansert enn i Roma. Selv om svært lite gjenstår av gresk vegg- og portrettkunst, vitner særlig gresk skulptur og [[Gresk vasemaleri|vasemaleri]] om dette. Disse formene ble ikke overgått av romerske kunstnere i elegant formgivning eller utførelse. Som et annet eksempel på den «tapte gullalder» pekte Plinius ut ''Peiraikos'', «hvis kunstneriske dyktighet er overgått av svært få... Han malte barbersalonger og skomakernes staller, esler, grønnsaker, og slik, og av den grunn kom til å bli kalt for ''«maleren av de vulgære emner»''; dog er disse verker alle sammen frydfulle, og de ble solgt til høyere priser enn de største malerier fra andre kunstnere».<ref>Ebert-Schifferer, Sybille (1998): ''Still Life: A History'', Harry N. Abrams, New York, 1998, side 15, ISBN 0-8109-4190-2</ref>

Greske forgjengere i romersk kunst var legendariske. På midten av 400-tallet f.Kr. var de mest berømte greske kunstnerne ''Polygnotos'', bemerket for sine veggmalerier, og ''Apollodoros'', den som oppfant [[chiaroscuro]] («lys-dunkel»-maleri). Utviklingen av realistiske teknikker er tilskrevet [[Zeuxis og Parrhasius]], som i henhold til greske legender, en gang skal ha konkurrert i [[illusjonisme]], og således demonstrert sine talenter og ''bravura'', historiens tidligste beskrivelser av [[trompe-l'œil]]-maleri.<ref>Ebert-Schifferer, Sybille; side 16</ref> Øyets «bedrag er frydefullt» skrev den greske forfatteren [[Philostratus den yngre]] på slutten av 200-tallet e.Kr. «å konfrontere objektene som ikke eksisterer som om de eksisterte...».<ref>Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A World History of Art''. Macmillan Reference Books. ISBN 0-333-37185-2. Side 150.</ref>

[[Fil:Villa Romana del Tellaro - Tiger (2499613161).jpg|thumb|En detalje fra jaktscene av en tiger, romersk mosaikk fra Catania, Sicilia.]]
I skulptur var ''Skopas'', ''[[Praxiteles]]'', ''[[Phidias]]'', og ''[[Lysippos]]'' de fremste skulptører. Det synes som om romerske kunstnere hadde store mengder antikk gresk kunst å kopiere fra ettersom kunsthandel var livlig over hele Romerriket, og mye av den greske kunstarven fant sin veg inn romersk kunst gjennom bøker og undervisning. Det er kjent at antikke greske avhandlinger om kunstene eksisterte i romersk tid, men har siden gått tapt.<ref>Piper, side 252</ref> Mange romerske kunstnere kom fra de greske koloniene og provinsene.<ref>Janson, H. W. (1986): ''The History of Art'', Harry N. Abrams, New York, 1986, side 158, ISBN 0-8109-1094-2</ref>

Det høye antallet romerske kopier av gresk kunst er også vitnemål for den høye vurdering og aktelse som romeske kunstnere hadde for gresk kunst, og kanskje for dens sjeldne og høye kvalitet.<ref>Janson, side 158</ref> Romerne benyttet mange metoder og kunstformer —  som høye og lave [[relieff]]er, frittstående statuer, bronsestøping, vasedekorasjon, [[mosaikk]], [[kamé]], kunstsmykker og metallarbeid, gravskulptur, [[perspektiv]]tegning, [[karikatur]], sjangre- og portrettmaleri, landskapsmaleri, arkitektonisk skulptur, og trompe-l'œil-maleri — som alt ble utviklet eller forfinet av greske kunstnere.<ref>Piper, David (1986): ''The Illustrated Library of Art'', Portland House, New York, 1986, sidene 248-253, ISBN 0-517-62336-6</ref> Et unntak er den greske [[byste]], portrett som ikke omfattet skuldrene. Den tradisjonelle byste med hode og skuldre kan ha vært en etruskisk eller tidlig romersk form.<ref>Piper, side 255</ref>

[[Fil:Isaac sarcifice Pio Christiano Inv31648.jpg|thumb|«Isaks offer», en del av relieffpanalet til ''sarcophagus'' til Junius Bassus, tidlig kristent motiv fra359 e.Kr. Vatikanmuseene, Roma.]]
Bortimot hver eneste kunstneriske teknikk og metode som ble benyttet av [[renessansen|renessansekunstnere]] 1900 år senere hadde blitt først demonstrert av antikkens greske kunstnere, med unntaket av [[oljemaleri]] og matematisk nøyaktig perspektiv.<ref>Piper, side 253</ref> Mens greske kunstnere var meget aktet i samfunnet er derimot de fleste romerske kunstnere anonyme og betraktet som kun håndverkere. Det er ingen nedtegnelser, som i antikkens Hellas, om de store mestrene i romersk kunst, og praktisk talt ingen signerte verker. Hvor grekerne dyrket [[Estetikk|estetiske]] kvaliteter i høyverdig kunst og skrev omfattende om estetisk teori, var romersk kunst mer dekorativ og noe som antydet eierens rikdom og samfunnsstatus, og tilsynelatende ikke et emne for lærde og filosofer.<ref>Piper, side 254</ref>

Grunnet at romerske byer var generelt langt større enn de greske bystatene i befolkningsantall og makt var de romerske byene, spesielt antikkens Roma, langt mindre provinsiell og hadde et mer utstrakt og pluralistisk holdning. Romersk kultur tok til seg og assimilerte mange kulturer og var hovedsakelig tolerante overfor folk og deres kultur som ble erobret.<ref>Janson, side 158</ref> Romersk kunst ble bestilt, utstilt, og eid i langt større kvantitet, og tilpasset til langt større bruk enn i gresk tid. Rike romere var mer [[materialisme|materialistiske]], de dekorerte sine vegger med kunst, sine hjem med dekorative objekter og seg selv med vakre og kostbare smykker.