Redigerer Ringerike (avsnitt)

=== Hringariki ===
{{Utdypende artikkel|Ringerike (landskap)}}
''[[Ringerike (landskap)|Hringariki]]'' eller ''Ringerike'' henspiller opprinnelig på et mye større geografisk område enn det som omfattes av den moderne kommunen Ringerike, nemlig [[Ringerike (landskap)|det landskapsområdet som kalles Ringerike]]. Dette omfattet opprinnelig trolig området rundt [[Tyrifjorden]]. Senere også både Ringerike og Hole kommuner, samt i en periode deler av Modum, [[Sigdal]] og Krødsherad. Dette Ringerike skal ha vært en del av [[Hadafylke]], som under tredelingstiden utgjorde en såkalt ''tridjung'' (tredjepart) av [[Oplandene]]. I dag blir imidlertid Ringerike som landskap gjerne definert som det geografiske området som omfattes av kommunene Ringerike og Hole i Buskerud fylke. Det å være ''ringeriking'' betyr altså at en kommer fra en av disse kommunene. Det er således forskjell på å bo ''på Ringerike'' (altså i det landskapet som defineres som Ringerike) og ''i Ringerike'' (i den kommunen som heter Ringerike).

Navnet Ringerike er satt sammen av de to ordene ''hringr'' (''ring'') og ''riki'' (''rike'' eller ''landskap''). Opprinnelsen skriver seg helt tilbake til de første navngitte kongene som bodde på Ringerike og så langt tilbake som norgeshistorien er skrevet. Man tror at de første «''ringerikingene''» bosatte seg (i ring) rundt Tyrifjorden, og at dette kan ha med navnet å gjøre. De første faste bosettingene her går tilbake til år 3000–2000&nbsp;f.Kr. Det er imidlertid uklart om Ringerike som sådan har vært et [[rike]], i den betydning at folket som en gang i tiden bosatte seg her var å regne som et eget stammefolk med herredømme i området.

[[Alstadsteinen]], som ble funnet på gården [[Nedre Alstad]] i [[Østre Toten]], er en [[runestein]] der inskripsjonen ''Hringariki'' nevnes for første gang i skriflige kilder. Steinen, som også er dekorert i [[Ringeriksstil]], en [[stilhistorie (kunst)|stilart]] man først oppdaget (ikke nødvendigvis oppsto) på Ringerike, som var i bruk i perioden [[1000]]–[[1050]], oppbevares ved [[Oldsaksamlingen]] i [[Oslo]]. Steinen har følgede inskripsjon: ''Jórunnr reisti stein þenna eptir «au-aun-» er hana [á]tti, ok fœrði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.''

[[Terje Spurkland]], som skrev boka «I begynnelsen var futhark», tolker dette slik: «''Jorunn reiste denne stein til minne om ..., som var gift med henne, og hun førte den ut fra Ringerike, fra Ulvøy.''» [[Ulvøya i Hole|Ulvøya]] er forøvrig ei av øyene i [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]]. Ifølge Spurkland daterer innskriften på steinen seg til midten av [[11. århundre|1000-tallet]] og er risset med en blanding av såkalte [[kortkvistruner|stuttruner]] og [[langkvistruner]] på rød [[ringerikssandstein]].

Noen amatørhistorikere har en teori om at hringar og hadar var to [[gælere|gæliske]] ([[keltere|keltiske]]) stammer som ble fordrevet fra nåværende [[Sentralmassivet]] i [[Frankrike]] av [[romerriket|romerne]] og som vandret opp gjennom Europa og til slutt bosatte seg og blandet seg med germanske stammer på Ringerike og [[Hadeland]], ref. dyrking av den gæliske guden [[Granum]] på [[Granvollen]].  Dette er det imidlertid langt igjen fra å bevise, så den offisielle versjonen står fortsatt trygt og fast.