Redigerer Ribbungene (avsnitt)

===== Trefningene på Agder og ved Jeløya =====
Om våren [[1221]] ble kongen og [[Skule jarl]] enige om å angripe fra to retninger mot [[Oslo]] der de skulle samle sine styrker mot ribbungene. Kong Håkon stevnet ut med skipsflåten fra [[Bergen]] mens Skule jarl samlet en stor hær i [[Trøndelag]] og drog videre til [[Hamar]]. Der møtte han sysselmennene på Opplandene som forklarte at de hadde fått melding om at ribbungene hadde tatt østdelen av Viken og forberedte et angrep på Berget i [[Tønsberg]]. [[Arnbjørn Jonsson]] og de andre lendmennene på Viken hadde dratt dit og søkt tilflukt på festningen der. Skule jarl skyndte seg til Oslo og tok til seg tre storskip samt flere mindre fartøyer.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 62</ref>

Den kongelige flåten seilte østover langs kysten av Agder hvor det kom til flere mindre trefninger mellom kongens menn og ribbunger som kom østfra.<ref>Torbjørn Låg, ''Agders historie 800-1350'', Kristiansand 1999, side 334-336.</ref> Etter trefninger som antakelig fant sted både i Agder og ved [[Skiensfjorden]], seilte Håkon Håkonssons skip inn Oslofjorden og la til i [[Vrengen]] mellom [[Nøtterøy]] og [[Tjøme]]. De tok kontakt med Arnbjørn Jonsson som hadde dratt sammen en hær i Tønsberg og kommet ut på sjøen på en flåte som bestod av mindre skuter. De to flåtestyrkene sluttet seg sammen ved Tønsberg. Om morgenen kom ei [[skute]] østfra til den kongelige flåten og fortalt at de hadde støtte på ribbungene på flere skip.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 63</ref>

Det ble anslått at det var tilsammen omlag femti ribbungskip lengre opp i Oslofjorden, på vei for å angripe Arnbjørn Jonsson. Kongen og birkebeinene bestemte seg for å vente og sendte ut sveithøvdingen [[Lodin Gunnesson]] på speiding med 3 skuter neste natte. Den neste dagen vendte Lodin tilbake med en ribbungskute han hadde tatt om natten med melding om at Skule jarl hadde kommet til Oslo. Ribbungene hadde seilt nedover til [[Moss]] og [[Onsøy]] i [[Østfold]] der de samlet skipene sine.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 64</ref>

Fra øyene sør for Tønsberg fortsatte den kongelige flåten ut fjorden. Først gikk de mindre skutene for å forlede ribbungene til å tro disse var [[byrding]]er eller lasteskuter, mens langskipene lå bakover med årene ut på sjøen og mastene stående oppe for å gi inntrykk av sivile lasteskip fremfor [[krigsskip]]. Denne krigslisten ble ikke avslørt før i siste øyeblikk av ribbungene, som rodde rett mot de mange skipene på fjorden. De oppdaget de gyldne værfløyene på stavnhodene eller festet i mastene på storskipene, og innså at dette var store krigsskip på vei mot dem. De la om kursen og ville dreie inn i fjorden.

På ferden innover fjorden oppdaget birkebeinene at langskipene i åretak var raskere enn skutene som bare hadde en mann for hver åre mens det var to om hver åre på de større krigsskipene. Storskipene var kommet for nær ribbungene, som fikk tid nok for å avbryte angrepet, men birkebeinene reagert raskt og fossrodde med sine storskip og sperret vegen for ribbungene. Disse dreide igjen om og satte kursen mot [[Jeløya]] ved [[Moss]]. Der gikk de i land, men birkebeinene fulgte etter og tok alle skipene. De innhentet ribbungene på øya, men lyktes ikke å tvinge disse til slag etter at de nådde ei bru over til fastlandet. Mesteparten av ribbungene reddet seg ved ødelegge brua.

Skule jarl dro ut fjorden fra Oslo og rodde til Jeløya der de tok kontakt med en bonde som hadde sett trefningene utenfor Jeløya lenge sørover og mente ribbungene hadde flere skip enn de kongelige. De to flåtestyrkene møttes under [[Stallsberget]] på Jeløya i det de siste kampene tok slutt og det siste ribbungskipet var erobret.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 66</ref>