Redigerer Rettskrivningen av 1938 (avsnitt)

==Følger av reformen==
For samnorskideologer som [[Halvdan Koht]] og [[Sigmund Skard]] framstod 1938-rettskrivinga som et viktig forsøk på å tilnærme formverk og skrivemåte i begge målformene til det de mente var det reelle flertallstalemålet i landet, og dermed også til hverandre. Høgnorskideologer som [[Gustav Indrebø]] mente på sin side at nynorsken med de nye endringene blei mindre samlende, siden endringene var tufta på ortofone tillempinger etter særskilte målfører, på bekostning av de etymologiske typeformene som [[Ivar Aasen]] ville bruke som en overbygning for alle målførene i landet.

Tilhengere av [[høgnorsk]], som på denne tida representerte det store flertalet i den organiserte målrørsla, gikk i mot disse endringene, men de hadde langt ifra slike ressurser i ryggen som riksmålstilhengerne, som blant annet blei støtta av konservative aviser som [[Aftenposten]].

På bokmålssida er 1938-reformen i stor grad blitt neglisjert av store tekstprodusenter innen presse og forlagsbransje, som dels har støtta opp om den alternative rettskrivinga [[riksmål]] på sida av offentlig rettskriving. Siden bokmålsreformen i 1981 og som følge av riksmålsrevisjonen i 1986 har imidlertid den offentlige bokmålsnormalen og riksmål nærma seg hverandre. Derfor kan konsekvensene av 1938-reformen sies å være enda tydeligere innen nynorsk, med stor variasjon i ordvalg og formverk som resultat.

{{Rettskrivingsreformer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske rettskrivninger]]