Redigerer
Rente
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Styringsrenten – utviklingen etter finanskrisen == Utviklingen av styringsrenten etter finanskrisen i 2008 førte blant annet til at forskjellen mellom styringsrenten og [[NIBOR]] var liten, og man anså lån til andre banker for relativt sikkert. Etter [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen]] så man at det var en risiko å låne ut, da en av verdens største banker, [[Lehman Brothers]], gikk konkurs. Da økte utlånsrenta, altså NIBOR. Bankene så det nødvendig å øke kredittpåslaget for å kunne påta seg risikoen for utlån av penger, og dermed økte utlånsrenta godt over [[styringsrenta]]. Utlånsrenta er gått ganske mye ned siden 2008, men ligger fortsatt ikke på det nivået den var før finanskrisen.<ref name=RuneMartinsen/> Pengemarkedsrenta er en analytisk pris på hva markedet priser renta til i ulik løpetid. Det er en pris på hva innlån og utlån vil koste mellom de forskjellige bankene neste løpetid, det kan for eksempel være tre mnd. NIBOR, altså de neste tre mnd.<ref name=RuneMartinsen/> Kapitalisering av renten skjer vanligvis hvert årsskifte ved at rente for innestående beløp året før blir beregnet, og rentebeløpet blir lagt til innestående beløp. For lån kan kapitaliseringen skje oftere enn hvert år, for eksempel kan kapitaliseringen skje ved terminforfall en gang i måneden. Ved korte tidsintervaller mellom hver kapitalisering kan uberegnet rente bli liten og renteutgiften blir i stor grad lagt til lånebeløpet, slik at låneren i stor grad betaler rente for samme års renteutgift, såkalt [[rentes rente]]. Slik blir effektiv rente høyere enn nominell rente. I forbindelse med personlige lån i bank, oppgis renten som regel både som nominell og [[effektiv rente]]. Nominell rente angir det årlige rentebeløpet som en prosentandel av lånet. Det er effektiv rente som best beskriver hvor mye lånet koster, da man her tar hensyn til eventuelle gebyrer og dessuten tidspunktet for nedbetaling og rentes rente. Man vil generelt forvente avkastning av de lånte pengene, for eksempel fra bankinnskudd, slik at for låntakeren blir årlige nedbetalinger gunstigere enn halvårlige nedbetalinger for samme ''nominelle'' rente. Utgangspunktet er at en forpliktelse til å betale renter krever særskilt [[hjemmel]]. Dette stiller seg annerledes dersom det dreier seg om utilsiktet [[kreditt]]. Historisk sett har regler om renter vært strengt regulert.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon