Redigerer Religionsfrihet (avsnitt)

==Norge==
Norges Grunnlov fra 1814 sa i §2: ''«Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»'' I 1839 reiste [[Henrik Wergeland]] et forslag om å oppheve [[jødeparagrafen]], og i 1851 gikk forslaget gjennom. Først i 1956 ble forbudet mot jesuitter fjernet, og i 1964 ble prinsippet om religionsfrihet en del av grunnloven.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/religion-og-verdensbilder/1316-religionstvang-ikke-religionsfrihet.html Religionstvang, ikke religionsfrihet]</ref>

I Norge har debatter om religionsfrihet ofte handlet om religionens plass i den offentlige skolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstol avgjorde i 2007, med 9 mot 8 stemmer, at det daværende KRL-faget sammen med en kristen formålsparagraf, gjorde det «vanskelig å ivareta livssynsminoritetenes rettigheter».<ref name="civita" /><ref>[https://lovdata.no/artikkel/dom_fra_emd_-_krl-saken/835 Dom fra EMD - KRL-saken]</ref> En annet tema som har vært diskutert er livssynsnøytrale [[seremonirom]].

1. januar 2017 ble [[Den norske kirke]] forvaltningsmessig skilt fra staten. Grunnloven ble endret i 2012, og kirkemøtet vedtok et skille mellom kirke og stat i 2013, og i 2017 var prosessen fullført.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kud/sak/forvaltningsreform-for-et-tydelig-skille-mellom-kirke-og-stat/id2424037/ Forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat]</ref>