Redigerer Raet (avsnitt)

==Veien på Raet==
[[Fil:Gravhaug på Raet Skjee 23709 2.JPG|thumb|Gjennom mer enn tusen år har raet vært en hovedferdselsåre gjennom store deler av Vestfold. Gravhauger og kirkebygg ligger tett ved Raveien som her er gamle [[Sørlandske hovedvei]]. Bildet er fra Skjee i [[Sandefjord]] kommune.{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:HaslatangenVeiPåRaetsTopp.jpg|thumb|left|På Haslatangen i Raet nasjonalpark er et veistykke som kan illustrere ''Raveien'' som oldtidsvei.]]
'''Raet''' brukes som stednavn for store deler av raet gjennom Østfold og Vestfold. 
Raet var i [[oldtid]]en en praktisk ferdselsvei, bl.a. fordi det var så få [[vannløp]] å krysse. Da [[biskop]] Jens Nilsson dro på visitas til [[Østfold]] og [[Bohuslän]] på slutten av 1500-tallet, reiste han på Raet fordi det var lett fremkommelig. [[E6]] i Østfold og [[E18]] i Vestfold følger fremdeles Raet over lange strekninger. Raet trakk også til seg bosetninger, slik at de eldste, største og beste gårdene stadig ligger der. På samme vis ble [[jernalder]]ens [[gravminner]] ofte anlagt langs Raet.<ref>Einar Østmo: ''Arkeologi for alle'' (s. 94), Landbruksforlaget, Oslo 1998, ISBN 82-529-1156-0</ref>

Toppen av [[morene]]n har vært brukt som [[vei]] fra forhistorisk tid, og noen steder kalles veien ''[[Raveien]]''. [[E18]] fulgte lenge denne gamle traseen i Vestfold fra [[Sem]] til [[Farriseidet]]. Nå følger veien i hovedtrekkene en trasé på innsiden av raet. I Østfold følger [[E6]] raet fra Halden til Moss. Stedet [[Helgeroa]] i Vestfold, nær [[Mølen]], der raet går ned på sjøbunnen, var i en periode et sentralt knutepunkt for offentlig ferdsel, nettopp fordi stedet lå der den naturlige veien i retning østover gjennom Vestfold begynte.

''Raveien'' er et kjent begrep i både Vestfold og Østfold. ''Raveien'' brukes som gatenavn langs deler av gamle Sørlandske hovedvei, E18, blant annet i [[Tønsberg]] kommune.