Redigerer Radio (avsnitt)

== Oppfinnelser og historie ==	 
[[Fil:Tyholt taarnet.jpg|thumb|[[Tyholttårnet]] i Trondheim. Øverst med en roterende restaurant. På plattformene under er oppstilt parabolantenner.]]	 
Hvem som var den originale oppfinner av selve radioen – som på den tiden ble kalt trådløs [[telegrafi]] – er usikkert. Det påstås at [[Nathan Stubblefield]] oppfant radioen før både [[Nikola Tesla]] og [[Guglielmo Marconi]], men hans apparat ser ut til å ha brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Briten [[David Edward Hughes]] eksperimenterte også tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en [[gnistsender]].	 
	 
Italienske Guglielmo Marconi blir ofte regnet som radioens oppfinner. Marconi delte [[nobelprisen i fysikk]] med tyske [[Karl Ferdinand Braun]] i [[1909]].

I [[1894]] demonstrerte den britiske fysikeren [[Oliver Lodge]] muligheten for å signalisere over radiobølger ved hjelp av et registreringsinstrument kalt en [[koherer]], et rør med jernspon som i [[1884]] var oppfunnet av [[Temistocle Calzecchi-Onesti]] i Fermo i Italia. Franskmannen [[Edouard Branly]] og russeren [[Alexander Popov (fysikeren)|Alexander Popov]] produserte senere forbedrede versjoner av kohereren. Popov som utviklet et praktisk kommunikasjonssystem basert på kohereren, er av sine landsmenn ofte ansett å være radioens oppfinner.

I [[1896]] tok [[Guglielmo Marconi]] ut det som av og til er ansett å være verdens første patent for radio med det [[storbritannia|britiske]] [[patent]] nr. 12039, ''Forbedringer i sending av elektriske impulser og signaler og i disses apparater''. I [[1897]] ble noen sentrale fremskritt i radioens tidlige historie utført og patentert av Nikola Tesla i [[USA|De forente stater]]. Det amerikanske patentkontoret omgjorde sin beslutning i [[1904]] og tildelte Guglielmo Marconi patentet for oppfinnelsen av radio, trolig påvirket av Marconis finansielle støttespillere i Statene, deriblant [[Thomas Edison]] og [[Andrew Carnegie]]. Noen mener dette skjedde for at den amerikanske forbundsstaten skulle slippe å betale Nikola Tesla for bruk av hans patenter. I [[1909]] vant Marconi nobelprisen i fysikk sammen med [[Karl Ferdinand Braun]] for «bidrag til utviklingen av den trådløse telegrafien». Likevel ble Teslas patent nr. ''645576'' gjeninntatt av den amerikanske høyesterett i [[1943]], like etter hans død. Denne beslutningen ble tatt på bakgrunn av at det eksisterte et tidligere patent før Marconis patent ble vedtatt. Noen mener det antakelig ble gjort av økonomiske årsaker for at den amerikanske forbundsstaten skulle slippe å betale de kompensasjoner de var krevd av Marconi Company for bruken av dets patenter gjennom [[første verdenskrig]] (ved å se bort fra det første patentet).

Marconi startet verdens første «trådløse» fabrikk i Hall Street i [[Chelmsford (England)|Chelmsford]] i England i [[1898]], der han ansatte rundt 50 arbeidere. Omkring [[1900]] etablerer Tesla radiostasjonen ''[[Wardenclyffe Tower]]'' og annonserer firmaets tjenester. Tre år senere var tårnstrukturen nesten ferdig. Det diskuteres ennå hvilke planer Tesla hadde med dette trådløse systemet (visstnok et 200 kW-anlegg). Hadde Wardenclyffe kommet i drift kunne det ha styrt et sikret radiosendingsystem i flere kanaler og kunne ha tillatt verdensdekkende navigasjon, tidssynkronisering og et globalt posisjoneringssystem.

Neste store oppfinnelse var [[radiorør|vakuumrør]]-detektoren som ble oppfunnet av en gruppe ingeniører fra [[Westinghouse]].

Oppfinneren [[Reginald Fessenden]] syntes bruken av radio i form av [[Telegrafi#Radiotelegrafi|trådløs telegrafi]] ble for tidkrevende og begrensende, og begynte å jobbe med å få radioen til å overføre kontinuerlig lyd. Lille julaften 1900 lyktes han i å overføre sin egen stemme som radiobølger over en avstand på 1.6 km med følgende ord; “One, two, three, four. Is It snowing where you are, Mr. Thiessen? If so, telegraph back and let me know.”<ref>[https://www.thestar.com/news/canada/2020/12/23/the-canadian-father-of-radio-broadcasting.html The Canadian Father of Radio Broadcasting - Toronto Star]</ref> På Julaften [[1906]] gjennomførte han så historiens første kringkastingsutsending ved hjelp av en sender bygget etter [[Superheterodynmottaker|heterodynprinsippet]] fra [[Ocean Bluff-Brant Rock, Massachusetts, Amerikas forente stater|Brant Rock, Massachusetts]]. Skip til sjøs kunne lytte til en utsending der Fessenden spilte ''O Holy Night'' på fiolin og leste fra [[Bibelen]]. Verdens første nyhetsprogram på radio ble sendt [[31. august]] [[1920]] av stasjonen 8MK i [[Detroit]], [[Michigan]]. Verdens første regelmessige underholdningsprogram kom på lufta i [[1922]] fra Marconis forskningssenter i Writtle ved Chelmsford i England. Dette er også stedet der verdens første radiofabrikk holdt til.

På de første radiosenderne gikk hele senderstyrken gjennom en [[Mikrofon#Kullkornmikrofoner|karbonmikrofon]]. Mens noen tidlige sendere brukte en slags forsterkning gjennom strømnett eller batteri, var [[krystallmottaker]]en den vanligste mottakertypen på midten av [[1920-årene|1920-tallet]]. På 20-tallet revolusjonerte [[radiorør|forsterkeren]] både [[radiomottaker]]ne og [[transmitter|radiosenderne]].

=== Utviklingen i det 20. århundre ===
* Fly peilet kommersielle mellombølgesendere, kalt [[NDB]], til bruk under navigasjonen. I begynnelsen av [[1960-årene|1960-tallet]] ble [[Very High Frequency Omnidirectional Radio Range|VOR]]-systemene vanlige og har i mange områder overtatt for [[NDB]], som likevel fortsatt finnes i et visst omfang i mange land. 
* Tidlig på [[1930-årene|1930-tallet]] oppfant radioamatører [[enkelt sidebåndmodulering|enkelt sidebånd]] (SSB) og [[frekvensmodulasjon]] (FM). Allerede på slutten av tiåret var begge modulasjonene tatt i bruk kommersielt.
* Radio ble brukt til å sende levende bilder som [[fjernsyn]] så tidlig som på [[1920-årene|1920-tallet]]. Ordinære analoge sendinger begynte i Europa og Nord-Amerika på [[1940-årene|1940-tallet]].
* I [[1960]] lanserte [[Sony]] den første [[transistorradio]]en, som var så liten at den fikk plass i en vestlomme, og som kunne drives av et lite batteri. Den var økonomisk, fordi det ikke var noen radiorør som kunne gå. De neste 20 årene tok transistorene radiorørenes plass på nesten alle områder, bortsett på høyspenning eller meget høye frekvenser.
* I 1963 tok kringkastingen i bruk fargefjernsyn, og den første [[kommunikasjonssatellitt]]en [[Telstar]] ble sendt opp.
* På slutten av 1960-tallet startet digitaliseringen av det USA-amerikanske rikstelefonnettet med mange digitale basestasjoner.
* På [[1970-årene|1970-tallet]] ble [[LORAN]] det viktigste [[radionavigasjon]]ssystemet. Det amerikanske sjøforsvaret eksperimenterte snart med [[satellittnavigasjon]], som resulterte i oppfinnelsen og lanseringen av [[NAVSTAR Global Positioning System|GPS]] i [[1987]].
* Tidlig på [[1990-årene|1990-tallet]] tok radioamatører i bruk [[personlig datamaskin|personlige datamaskiner]] med lydkort for å kunne bearbeide radiosignaler. I 1994 startet den amerikanske hæren og [[Defense Advanced Research Projects Agency|DARPA]] et pågående og resultatrikt prosjekt for å utvikle en [[programvarebasert radiosender]] som kun ved å skifte ut programvaren på et blunk skulle kunne omformes til en ny radiosender.
* Digitale kringkastingssendinger begynte å bli vanlige på slutten av 1990-tallet.