Redigerer Røkelse (avsnitt)

===Den katolske kirkes liturgi i dag===
[[Fil:IncenseStack0203.jpg|right|thumb|[[Røkelsespinne]]r klare for salg ved et buddhisttempel i Japan]]
[[Fil:Incense smoke wafts from huge burners in Lhasa.jpg|right|thumb|Røkelesesskyer fra store røkelseskar i [[Lhasa]] i [[Tibet]].]]

I den ''katolske liturgi'' benyttes røkelse i feiringen av [[Den hellige messe]] og ved [[tidebønner|den felles tidebønn]], særlig til [[vesper]]. 

Ved messefeiringen fører røkelsesbæreren an i inngangsprosesjonen foran [[Prosesjonskors|prosesjonskorset]]. Umiddelbart deretter berøker den celebrerende prest [[alter]]et og [[krusifiks]]et. Når tiden kommer for forkynnelsen av dagens evangelietekst, berøkes evangelieboken av [[diakon]]en eller presten. Etter at de eukaristiske gaver, brød og vin, er blitt bragt frem til alteret og presten har bedt gaveforberedelsesbønnene, blir er blitt båret frem i bønn svinges røkelsen over gavene, og i samme forbindelse berøkes alter og krusifiks på nytt. En [[ministrant]] overtar så [[røkelseskar]]et og berøker den celebrerende prest og deretter forsamlingen. Rett etter de to innstiftelsesbønner over nattverdselementene berøker en ministrant hhv. Kristi legeme og Kristi blod når presten [[elevasjon|eleverer]] dem til folkets tilbedelse. 

Under messen kan man også berøke annet – i påsketiden berøkes [[påskelyset]], og man kan berøke [[relikvier]], [[adventskranser]], statuer, [[julekrybbe]]r og annet. Ved begravelser berøkes også båren med den avdøde. 

Røkelsen er en symbolsk representasjon av renselse, venerasjon (og i noen tilfeller tilbedelse) og bønn. I Salme 141 og i andre bibeltekster som for eksempel Åpenbaringsboken 8,3 representerer den de troendes bønner som stiger opp til Gud.

Fra senest [[1570]] og frem til [[1969]] gjaldt en forskrift i [[Den romersk-katolske kirke|den katolske kirkes latinske ritus]] at røkelse kun kunne anvendes ved særlig høytidelige messer og ellers ikke. Dette ble endret med liturgireformen som trådte i kraft fra 1970, slik at røkelse ikke lenger bare er et ''høytydelighetsattributt'' men kan uttrykke sin symbolikk i en hvilken som helst messe. 

Den katolske liturgi gjør med røkelsesbruken også anskuelig at menneske er en enhet av ånd, legeme og sjel. Under gudstjenesten tiltales alle menneskets sanser, også øyet og luktesansen. Ettersom Gud er blitt menneske, må også liturgien kunne spille på alle de sanser som kjennetegner den menneskelige erkjennelseskraft. Røkelse kan også forstås som et bilde på Guds nærvær over alt, eller på [[Den hellige ånd]].