Redigerer Rådyr (avsnitt)

== Atferd ==
Rådyr lever enten alene eller i små familiegrupper, eksempelvis mora og siste års avkom, [[sommer]]stid. Om [[vinter]]en lever nesten alle i familiegrupper. I åpne [[biotop]]er kan slike grupper bestå av så mange som 40–90 dyr, mens gruppene i skogsområder gjerne består av maksimalt 10–15 dyr. Størrelsen på gruppene vil variere i henhold til tilgangen på mat i det aktuelle området.

Rådyrene er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang. På dagtid kan man se små flokker av rådyr som gresser i kort avstand fra bebyggelsen og trafikkerte veier. De følger gjerne et nettverk av stier når de beveger seg rundt i området der de holder til. Stiene duftmerkes av kjertler som sitter på frambeina mellom klovene og i pannen (mellom gevira for bukken). Både bukken og geita markerer i reviret. Om det skremmes, vil duften endre karakter, slik at andre rådyr kan «lese» at en artsfrende ble skremt der. Skremselsduften sitter i dagevis. Også rådyret har et lysere hårlag bak på lårene som danner et såkalt «''akterspeil''», som sperres ut om dyret blir skremt. Akterspeilet gjør det lettere for dyra i flokken å holde seg samlet.

Rådyret lever normalt i {{Nowrap|ca. 10 år,}} selv om det finnes eksempler på dyr som har blitt opp mot {{Nowrap|15–17 år}} gamle. Lenger mot nord vil levetiden i større grad være avhengig av vintrene.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Rådjurskid (Capreolus capreolus) 415-29.jpg|thumb|Rådyrkalv som trykker.]]
Hannene blir kjønnsmodne i slutten av det første leveåret, men de vil normalt ikke formere seg før i det tredje leveåret. Bukkene er fysisk i stand til å formere i perioden mars–oktober, men [[brunst]]tiden inntrer helst i juli–august.

Hunnene parer seg fra de er omkring 14 måneder gamle. Det er kjent at råene har såkalt [[Embryonisk diapause|forlenget drektighet]], diapause som det heter. De går normalt drektige i ca. 264–318 dager og føder gjerne kalven i perioden mai–juni. Kalven veier gjerne {{Nowrap|1–1,7 kg}} ved fødselen og er ganske hjelpeløs de første dagene. Den første måneden ammer mora kalven 5–9 ganger daglig, den andre måneden 2–4 ganger daglig og den tredje måneden 1–2 ganger daglig. Råmelken inneholder {{Nowrap|ca. 7 %}} [[fett]] og {{Nowrap|9 %}} [[protein]], hvilket tilsvarer det dobbelte av kumelk. Ammingen slutter som regel i august, men det er også kjent at den kan holde på fram til ut i desember. Kalven vokser raskt og har gjerne doblet vekten i løpet av 14 dager. Mora kan forlate kalven i opptil 19–20 timer i løpet av døgnet de fire første ukene, og hun kommer bare tilbake for å amme. Ut på høstparten vil den normalt ha oppnådd {{Nowrap|60–70 %}} av kroppsvekten som voksen.

=== Ernæring ===
Det er kjent at rådyr beiter på mer enn {{formatnum: 1000}} forskjellige [[planter|plantearter]] i sitt utbredelsesområde. Omkring {{Nowrap|54 %}} av disse består av urtelignende planter, mens {{Nowrap|ca. 25 %}} utgjør planteføde fra busker og trær. Om det kan velge, søker rådyrene helst til [[energi]]rike planter med et høyt innhold av [[vann]]. Fordi rådyrene har en relativt liten mage og hurtig fordøyelse, trenger det å spise ofte. Rådyr spiser derfor gjerne 5–11 måltider om dagen.

I Norge spiser rådyr tradisjonelt [[urter]], [[løv]] og [[bær]], men også [[korn]] og hagevekster. Vinterstid er [[blåbærlyng]], [[røsslyng]] og kvister fra [[løvskog]] viktig for rådyrene i Norge. Lyngen kommer de til ved å sparke vekk [[snø]]en med de spisse klovene. Spesielt snørike vintre kan være et problem for rådyrene, fordi de lett faller igjennom snødekket. Rådyr trenger mat med høy fôrverdi. Mye / langvarig snø og kulde medfører dehydrering, på grunn av mangel på tilførsel av vann. Det er derfor ikke uvanlig at man finner døde dyr vinterstid, med magen full av mat.