Redigerer Prostatakreft (avsnitt)

== Oppdagelse og behandling ==
Ofte forårsaker prostatakreft ingen symptomer før kreftceller har spredd seg utenfor [[prostata]].

Prostatakreft oppdages vanligvis gjennom en undersøkelse av kroppen og en blodtest hvor man undersøker spesielt mot prostatakreft, blant annet ved å måle nivået av [[prostataspesifikt antigen]] (PSA) i serum. Mistenkt kreft bekreftes gjennom undersøkelse av vevsprøver i [[mikroskop]]. Bruk av [[MR]] diagnostikk, som viser en eller flere kreftsvulster før man tar vevsprøver, har de siste årene ført til en vesentlig forbedring av prostata diagnostikken.<ref>[http://www.dagensmedisin.no/nyheter/oppdager-mer-prostatakreft-med-mr www.dagensmedisin.no/nyheter/oppdager-mer-prostatakreft-med-mr]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ca 70 % av pasienter som har prostatakreft har flere enn én uavhengig kreftsvulst ved diagnosetidspunktet, og det er vanskelig å forutsi hvilken av disse, hvis noen, som er mest farlig for pasienten.

Prostatakreft kan behandles med kirurgisk inngrep, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller kombinasjon av flere behandlingsformer. Flere norske sykehus har operasjonsroboter som brukes ved prostatakreftoperasjoner. Ved bruk av en slike roboter reduseres liggetida på sykehuset fra en uke til et par dager, og rehabiliteringstida er kortere.

Menn bør ta en prostatasjekk dersom de ofte må på toalettet, har smertefull eller treg vannlating eller har mistet vekt uten kjent årsak.

Menn som er operert for prostatakreft får ofte problemer med [[inkontinens]] og [[impotens]]. Operasjonsroboter reduserer ikke disse problemene. Helsedirektoratet har utgitt nasjonale retningslinjer for behandling av prostatakreft, blant annet på internett.<ref>[http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Prostatakreft/Forord Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen]</ref>

Det er en egen pasientforening for prostatakreftopererte, Prostatakreftforeningen (PROFO). Ved inngangen til 2014 hadde foreningen i overkant av 3000 medlemmer.

=== Eksperimentell forskning ===
Det er god progresjon rundt bruk av ulike metoder for å hemme androgen (testosteron) signalveier.{{klargjør}}

Kliniske studier har også vist effekt av PARP-hemmere på kreftceller der det er mutasjon i gener som har med DNA-reparasjon å gjøre.

[[Alpharadin]] er et [[legemiddel]] som prøves ut ved alvorlig prostatakreft med spredning til skjelett. Legemiddelet, som har basis i forskning ved Radiumhospitalet, viser økt levetid og ser ut til å gi få bivirkninger. Pasienter kan søke om deltakelse i fase 3 utprøvingen.