Redigerer
Professor
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Formelle krav=== [[Fil:Johan Galtung.jpg|thumb|[[Johan Galtung]] var professor i [[freds- og konfliktforskning]] ved Universitetet i Oslo 1969–1977, som den første i verden innen dette fagfeltet, og var siden professor ved en rekke universiteter verden over. Han var utdannet [[cand.real.]] i matematikk og [[magister]] i sosiologi.]] I Norge er professor en beskyttet tittel som bare kan benyttes om stillinger på høyeste vitenskapelige eller kunstneriske nivå ved bestemte offentlige og private institusjoner.<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-79-2003-2004-/7/3.html?id=393385</ref> Universitets- og høyskoleloven § 6-7 slår fast at tittelen bare kan brukes ved institusjoner *som har institusjonell akkreditering som universitet eller høyskole, eller *som har akkreditering som høyere utdannelse for enkeltstudier etter universitets- og høyskoleloven, eller *som driver forskning og/eller undervisning på tilsvarende nivå som universiteter og høyskoler, og som har tillatelse fra Kunnskapsdepartementet til å bruke tittelen I staten fantes det til 2019 fire stillingskoder for professor: SKO 1013 er den normale stillingskoden. SKO 8013 og SKO 9301 var stillingskoder for professor II (professor i deltidsstilling), men fra 2019 ansettes også disse i den vanlige koden 1013. SKO 1404 er en lite brukt stillingskode for professor med lederoppgaver, og brukes i noen grad for f.eks. instituttledere eller forskningsledere (som regel ansatt på åremål). Alle disse stillingskodene er faglig på samme nivå. For å bli ansatt som professor må man ha blitt tilkjent professorkompetanse (se eget avsnitt). Grunnlaget for ansettelse i professorstilling er *Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, som er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler § 6-3(6) *Veiledende retningslinjer for vurdering av professorkompetanse ved tilsetting og opprykk, anbefalt av [[Universitets- og høgskolerådet]] 25. november 2002 *Veiledende retningslinjer for professorkompetanse innen det enkelte fagområde (eksempelvis samfunnsvitenskap, humaniora osv.) anbefalt av Universitets- og høgskolerådet *Stillingsomtale Av disse dokumentene er det forskriften som går foran, og veiledningene supplerer forskriften. Stillingsomtalen må være innenfor rammene gitt av forskriften, men tillegges normalt ikke betydning i forhold til selve kompetansebedømmelsen innen etablerte fagområder, bare i forhold til hvem som innstilles til stillingen (eksempelvis ønsket forskningsprofil). Forskriftens § 1-2<ref name="forskrift">[http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060209-0129.html FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger]</ref> slår fast at kravet for ansettelse som professor er *«vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder», ''eller'' *(innen kunstneriske fag) «omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå». I tillegg kreves det «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning», men [[Universitets- og høgskolerådet]] har presisert at «kravet til pedagogisk kompetanse er nøyaktig det samme som for tilsetting som førsteamanuensis [...] annen kompetanse kan ikke kompensere for mangler ved den vitenskapelige kompetansen».<ref name="uhr">{{Kilde www |url=http://www.uhr.no/documents/Veiledende_retningslinjer_professoropprykk_SV_fag.pdf |tittel=Krav til kompetanse for professoropprykk – veiledende retningslinjer for nasjonale bedømmelseskomiteer i samfunnsvitenskap |besøksdato=2011-09-19 |utgiver=[[Universitets- og høgskolerådet]] |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130513125655/http://www.uhr.no/documents/Veiledende_retningslinjer_professoropprykk_SV_fag.pdf |arkivdato=2013-05-13 |dato=2002 |url-status=yes }}</ref><!-- finnes også på engelsk: http://www.uhr.no/documents/Veil_retnl_bed_nasj_opprykk__des_07__en.pdf og http://www.webcitation.org/61reJZTY8 --> Kravet til vitenskapelig kompetanse er svært vagt definert i forskriften fordi det varierer etter fag, men mer detaljert beskrevet i de nasjonale retningslinjene utarbeidet av fakultetsmøtene og anbefalt av Universitets- og høgskolerådet innen de enkelte fagområder som danner grunnlaget for opprykksbedømmelser. Gjennomgående er ''minstekravet'' vitenskapelig arbeid som omfangsmessig tilsvarer 2–3 doktorgrader, og i tillegg kreves det at arbeidene skal være av høy kvalitet, bidra med original kunnskap, at hvertfall en del av dem skal være publisert i de høyest rangerte publiseringskanalene i faget, og det kreves både faglig bredde og dybde, herunder bidrag til flere forskningsområder. Det er ingen bestemte krav til hvilken [[akademisk grad]] en professor skal ha, jf. forskriftens § 1-2. I norsk sammenheng er det vanlig at professorer har enten norsk [[doktorgrad]], utenlandsk grad betegnet som doktorgrad, [[magister]]grad, [[lisensiat]]grad eller eventuelt bare [[hovedfag]] eller tilsvarende [[eksamen av høyere grad]]. I ''Veiledende retningslinjer for vurdering av professorkompetanse ved tilsetting og opprykk'' fremgår det eksplisitt at formell (norsk) doktorgrad ikke er et krav for å bli tilkjent professorkompetanse og bli ansatt som professor; det fremgår videre av forskriftens § 1-4 at doktorgradskompetanse kan oppnås på grunnlag av publiserte forskningsarbeider uten å avlegge formell doktorgrad. Særlig innen humaniora og samfunnsfag har det lenge vært, og er fortsatt (hovedsakelig for personer utdannet før [[Bolognaprosessen]]), vanlig å bli professor uten formell doktorgrad; til gjengjeld var de eldre gradene under eldre norsk doktorgrad innen disse fagene (særlig [[lisensiatgrad]]en og [[magister]]graden) gjerne like omfattende som grader som betegnes som doktorgrad/ph.d. i dag.<ref name="Sorensen1998">{{Kilde bok | ref= | forfatter=Liv Helga Dommasnes, Else Johansen Kleppe, Gro Mandt og Jenny-Rita Næss | redaktør= Margarita Díaz-Andreu García og Marie Louise Stig Sørensen | utgivelsesår= 1998 | artikkel=Women archeologists in retrospect – the Norwegian case | tittel= Excavating women: a history of women in European archaeology | bind= | utgave= | utgivelsessted=London | forlag=[[Routledge]] | side=115 | isbn= 0415157609 | id= | språk= | kommentar= | url= }}</ref> Innen andre fag, eksempelvis medisin, er det en langt sterkere tradisjon for formelle doktorgrader. Vitenskapelig kompetanse vurderes likevel først og fremst utfra antall vitenskapelige artikler og/eller vitenskapelige monografier og andre vitenskapelige arbeider man har publisert, og innholdet og kvaliteten i dem. Professorer ved statlige læresteder ansatt før 1. januar 1990 er [[embedsmenn]] utnevnt av [[Kongen i statsråd]], mens professorer ansatt etter dette er [[tjenestemenn]] som er ansatt av de enkelte institusjonene. Professorer som er embedsmenn har et langt sterkere stillingsvern og kan bare avsettes ved rettskraftig dom eller kongen i statsråd. Også private høyskoler kan ha ansatt personer med tittelen professor; disse er hverken embedsmenn eller (offentlige) tjenestemenn, men privat ansatte. Kravene er likevel de samme; dvs. de må bedømmes som professorkompetente. Inntil [[1985]] var det som hovedregel bare én professor ved hvert ''institutt'' ved universitetene, og vedkommende innehadde følgelig en mer fremtredende posisjon. Andre vitenskapelig ansatte med tilsvarende kompetanse ble utnevnt til [[dosent]]er. Ved en reform i 1985 ble alle dosentstillinger ved de norske universitetene og [[vitenskapelig høgskole|vitenskapelige høgskolene]] omgjort til professorater. Tittelen dosent ble i en periode bare brukt ved de statlige høgskolene, i formen ''høgskoledosent''. Fra 2006 er tittelen gjeninnført som en tittel som er formelt likestilt med professor, men som opprykksordning fra [[førstelektor]] og med mer vekt på undervisning enn forskning. I 2009 var det i Norge 2891 personer som hadde tittelen professor ved norske universiteter og høgskoler. 21 % av disse er kvinner.<ref>[http://www.regjeringen.no/nn/dep/kd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-1-s-20102011/19.html?id=617446 Tabell 3.8 Tal på årsverk i undervisnings-, forskings- og formidlingsstillingar 2009] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-1-s-20102011/19.html?id=617446 |date=20101012074642 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2024-09
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon