Redigerer Professor (avsnitt)

===Formelle krav===

[[Fil:Johan Galtung.jpg|thumb|[[Johan Galtung]] var professor i [[freds- og konfliktforskning]] ved Universitetet i Oslo 1969–1977, som den første i verden innen dette fagfeltet, og var siden professor ved en rekke universiteter verden over. Han var utdannet [[cand.real.]] i matematikk og [[magister]] i sosiologi.]]

I Norge er professor en beskyttet tittel som bare kan benyttes om stillinger på høyeste vitenskapelige eller kunstneriske nivå ved bestemte offentlige og private institusjoner.<ref>http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-79-2003-2004-/7/3.html?id=393385</ref> Universitets- og høyskoleloven § 6-7 slår fast at tittelen bare kan brukes ved institusjoner
*som har institusjonell akkreditering som universitet eller høyskole, eller
*som har akkreditering som høyere utdannelse for enkeltstudier etter universitets- og høyskoleloven, eller
*som driver forskning og/eller undervisning på tilsvarende nivå som universiteter og høyskoler, og som har tillatelse fra Kunnskapsdepartementet til å bruke tittelen

I staten fantes det til 2019 fire stillingskoder for professor: SKO 1013 er den normale stillingskoden. SKO 8013 og SKO 9301 var stillingskoder for professor II (professor i deltidsstilling), men fra 2019 ansettes også disse i den vanlige koden 1013. SKO 1404 er en lite brukt stillingskode for professor med lederoppgaver, og brukes i noen grad for f.eks. instituttledere eller forskningsledere (som regel ansatt på åremål). Alle disse stillingskodene er faglig på samme nivå.

For å bli ansatt som professor må man ha blitt tilkjent professorkompetanse (se eget avsnitt). Grunnlaget for ansettelse i professorstilling er
*Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, som er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler § 6-3(6)
*Veiledende retningslinjer for vurdering av professorkompetanse ved tilsetting og opprykk, anbefalt av [[Universitets- og høgskolerådet]] 25. november 2002
*Veiledende retningslinjer for professorkompetanse innen det enkelte fagområde (eksempelvis samfunnsvitenskap, humaniora osv.) anbefalt av Universitets- og høgskolerådet
*Stillingsomtale
Av disse dokumentene er det forskriften som går foran, og veiledningene supplerer forskriften. Stillingsomtalen må være innenfor rammene gitt av forskriften, men tillegges normalt ikke betydning i forhold til selve kompetansebedømmelsen innen etablerte fagområder, bare i forhold til hvem som innstilles til stillingen (eksempelvis ønsket forskningsprofil).

Forskriftens § 1-2<ref name="forskrift">[http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060209-0129.html FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger]</ref> slår fast at kravet for ansettelse som professor er
*«vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder», ''eller''
*(innen kunstneriske fag) «omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplinen på høyeste nivå».

I tillegg kreves det «dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning», men [[Universitets- og høgskolerådet]] har presisert at «kravet til pedagogisk kompetanse er nøyaktig det samme som for tilsetting som førsteamanuensis [...] annen kompetanse kan ikke kompensere for mangler ved den vitenskapelige kompetansen».<ref name="uhr">{{Kilde www |url=http://www.uhr.no/documents/Veiledende_retningslinjer_professoropprykk_SV_fag.pdf |tittel=Krav til kompetanse for professoropprykk – veiledende retningslinjer for nasjonale bedømmelseskomiteer i samfunnsvitenskap |besøksdato=2011-09-19 |utgiver=[[Universitets- og høgskolerådet]] |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130513125655/http://www.uhr.no/documents/Veiledende_retningslinjer_professoropprykk_SV_fag.pdf |arkivdato=2013-05-13 |dato=2002 |url-status=yes }}</ref><!-- finnes også på engelsk: http://www.uhr.no/documents/Veil_retnl_bed_nasj_opprykk__des_07__en.pdf og http://www.webcitation.org/61reJZTY8 -->

Kravet til vitenskapelig kompetanse er svært vagt definert i forskriften fordi det varierer etter fag, men mer detaljert beskrevet i de nasjonale retningslinjene utarbeidet av fakultetsmøtene og anbefalt av Universitets- og høgskolerådet innen de enkelte fagområder som danner grunnlaget for opprykksbedømmelser. Gjennomgående er ''minstekravet'' vitenskapelig arbeid som omfangsmessig tilsvarer 2–3 doktorgrader, og i tillegg kreves det at arbeidene skal være av høy kvalitet, bidra med original kunnskap, at hvertfall en del av dem skal være publisert i de høyest rangerte publiseringskanalene i faget, og det kreves både faglig bredde og dybde, herunder bidrag til flere forskningsområder.

Det er ingen bestemte krav til hvilken [[akademisk grad]] en professor skal ha, jf. forskriftens § 1-2. I norsk sammenheng er det vanlig at professorer har enten norsk [[doktorgrad]], utenlandsk grad betegnet som doktorgrad, [[magister]]grad, [[lisensiat]]grad eller eventuelt bare [[hovedfag]] eller tilsvarende [[eksamen av høyere grad]]. I ''Veiledende retningslinjer for vurdering av professorkompetanse ved tilsetting og opprykk'' fremgår det eksplisitt at formell (norsk) doktorgrad ikke er et krav for å bli tilkjent professorkompetanse og bli ansatt som professor; det fremgår videre av forskriftens § 1-4 at doktorgradskompetanse kan oppnås på grunnlag av publiserte forskningsarbeider uten å avlegge formell doktorgrad. Særlig innen humaniora og samfunnsfag har det lenge vært, og er fortsatt (hovedsakelig for personer utdannet før [[Bolognaprosessen]]), vanlig å bli professor uten formell doktorgrad; til gjengjeld var de eldre gradene under eldre norsk doktorgrad innen disse fagene (særlig [[lisensiatgrad]]en og [[magister]]graden) gjerne like omfattende som grader som betegnes som doktorgrad/ph.d. i dag.<ref name="Sorensen1998">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter=Liv Helga Dommasnes, Else Johansen Kleppe, Gro Mandt og Jenny-Rita Næss
  | redaktør= Margarita Díaz-Andreu García og Marie Louise Stig Sørensen 
  | utgivelsesår= 1998
  | artikkel=Women archeologists in retrospect – the Norwegian case
  | tittel= Excavating women: a history of women in European archaeology
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=London
  | forlag=[[Routledge]]
  | side=115
  | isbn= 0415157609
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> Innen andre fag, eksempelvis medisin, er det en langt sterkere tradisjon for formelle doktorgrader. Vitenskapelig kompetanse vurderes likevel først og fremst utfra antall vitenskapelige artikler og/eller vitenskapelige monografier og andre vitenskapelige arbeider man har publisert, og innholdet og kvaliteten i dem.

Professorer ved statlige læresteder ansatt før 1. januar 1990 er [[embedsmenn]] utnevnt av [[Kongen i statsråd]], mens professorer ansatt etter dette er [[tjenestemenn]] som er ansatt av de enkelte institusjonene. Professorer som er embedsmenn har et langt sterkere stillingsvern og kan bare avsettes ved rettskraftig dom eller kongen i statsråd. Også private høyskoler kan ha ansatt personer med tittelen professor; disse er hverken embedsmenn eller (offentlige) tjenestemenn, men privat ansatte. Kravene er likevel de samme; dvs. de må bedømmes som professorkompetente.

Inntil [[1985]] var det som hovedregel bare én professor ved hvert ''institutt'' ved universitetene, og vedkommende innehadde følgelig en mer fremtredende posisjon. Andre vitenskapelig ansatte med tilsvarende kompetanse ble utnevnt til [[dosent]]er. Ved en reform i 1985 ble alle dosentstillinger ved de norske universitetene og [[vitenskapelig høgskole|vitenskapelige høgskolene]] omgjort til professorater. Tittelen dosent ble i en periode bare brukt ved de statlige høgskolene, i formen ''høgskoledosent''. Fra 2006 er tittelen gjeninnført som en tittel som er formelt likestilt med professor, men som opprykksordning fra [[førstelektor]] og med mer vekt på undervisning enn forskning.

I 2009 var det i Norge 2891 personer som hadde tittelen professor ved norske universiteter og høgskoler. 21 % av disse er kvinner.<ref>[http://www.regjeringen.no/nn/dep/kd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-1-s-20102011/19.html?id=617446 Tabell 3.8 Tal på årsverk i undervisnings-, forskings- og formidlingsstillingar 2009] {{Wayback|url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/kd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-1-s-20102011/19.html?id=617446 |date=20101012074642 }}</ref>