Redigerer Politiet (Norge) (avsnitt)

=== Distrikter ===
Hvert politidistrikt har en [[politimester]] som øverste leder. Politidistriktene består av [[politistasjon]]er, og [[namsfogdkontor]]er. Politistasjoner ledes av en politistasjonssjef og har geografisk ansvar for et ''politistasjonsdistrikt''. I tillegg er politiet ved forskrift inndelt i fem ''politilandsdeler''.<ref>[https://lovdata.no/forskrift/1986-01-31-226 Forskrift om politilandsdeler m.v.]</ref> Politistasjoner kan enten ha rene politioppgaver eller både politigjøremål og sivile rettspleiegjøremål. Politistasjonen ledes av en [[lensmann (politi)|politistasjonssjef]] og har ansvar for et ''politistasjonsdistrikt''. Politistasjoner har både både politigjøremål og sivile rettspleiegjøremål. Namsfogdkontorer ledes av en namsfogd og dekker et ''namsfogddistrikt''. Namsfogdkontorer har kun sivile rettspleiegjøremål.

Fem av politimesterne er tildelt rollen som landsdelspolitimester og kan beordre tjenestemenn til tjeneste i et annet politidistrikt innenfor landsdelen.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1986-01-31-226|tittel=Forskrift om inndeling av riket i politilandsdeler m.v.|besøksdato=2022-09-26|verk=lovdata.no|forlag=Lovdata}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Gjøremål
! Tjenesteenhet
! Distriktsbetegnelse
! Ledertittel
|-
| Både politigjøremål og sivile rettspleiegjøremål
| Politistasjon
| Politistasjonsdistrikt
| Politistasjonssjef
|-
| Både politigjøremål og sivile rettspleiegjøremål
| Politistasjon med sivile rettspleieoppgaver
| Politistasjonsdistrikt med sivile rettspleieoppgaver
| Politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver
|-
| Bare politigjøremål (geografiske tjenesteenheter)
| Politistasjon
| Politistasjonsdistrikt
| Politistasjonssjef
|-
| Bare sivile gjøremål
| Namsfogdkontor
| Namsfogddistrikt
| Namsfogd
|}

Et særlig dansk og norsk fenomen er at den lavere del av den anklagende myndighet – [[Påtalemyndigheten i Norge|påtalemyndigheten]] – er integrert i politiet. I praksis er det [[politiadvokat]]er eller [[politifullmektig]]er som leder politiets etterforskning, i kraft av rollen som påtalemyndighet. Politijuristene har juridisk embetseksamen, politiadvokatene og politifullmektigene opptrer også som anklagere for domstolen, og har myndighet til å avgjøre om straffeforfølgning skal fortsette eller innstilles i enkelte saker. Politiutdannede har ikke denne myndigheten etter loven.

Under disse ligger tjenestemenn som politibetjenter, politiførstebetjenter og politioverbetjenter. Disse hadde tidligere utdanning fra politiskolen men har idag alminnelig høyskoleutdannelse (to år med teori og ett år med praksis).

Politiet i Norge bærer ikke skytevåpen til vanlig, men får tillatelse av politimester eller bemyndiget person i spesielle situasjoner. I perioden 1994–2004 avfyrte politiet tilsammen 78&nbsp;skarpe skudd under utrykningsoppdrag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-42-2004-2005-/id199239/|tittel=St.meld. nr. 42 (2004-2005) : Politiets rolle og oppgaver|besøksdato=2022-09-26|dato=2005-06-24|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=012001-040024|forlag=Justis- og politidepartementet}}</ref> De fleste av disse skuddene ble avfyrt under [[NOKAS-ranet]].

Som en del av antiterror og -sabotasjeberedskapen i Norge er hvert politidistrikt oppsatt med en [[utrykningsenhet]], som er spesialisert på væpnede oppdrag.

Politiet er også en del av [[redningstjeneste]]n, og har ansvaret for å lede redningsarbeidet ved [[ulykke]]r og katastrofer. Dette gjøres gjennom [[Hovedredningssentralen]] (HRS) i [[Bodø]] og [[Stavanger]]. Disse ledes av politimestrene i de respektive byene. I tillegg er det lokale [[redningssentral]]er (LRS) i hvert politidistrikt.