Redigerer Pius XII (avsnitt)

=== Tyskland ===
[[Fil:Pp121957a.jpg|thumb|left|Pacelli som [[nuntius]] i [[Bayern]] i 1922 hilser på lokale myndigheter]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-06520, Magdeburg, Katholikentag, Kardinal Pacelli.jpg|thumb|210px|Pacelli på ''Katholikentag'' i [[Magdeburg]] i 1928]]
23. april 1917 ble han, 41 år gammel, utnevnt til [[nuntius]] i [[Bayern]] og 13. mai samme år ble han utnevnt til [[erkebiskop]] i en seremoni i [[Det sixtinske kapell]]. Siden det ikke var noen nuntius til Preussen eller til [[Det tyske keiserriket]], fungerte Pacelli i realiteten som det nærmeste Pavestolen hadde til en ambassadør til den tyske regjering.{{Tr}} Han gikk umiddelbart i gang med arbeidet overfor tyske myndigheter for å få avsluttet [[første verdenskrig]], og hadde samtaler både med kong [[Ludwig III av Bayern]], keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] og [[Tysklands kanslere|rikskansler]] [[Theobald von Bethmann Hollweg]] om dette.{{tr}} Hans framskritt i dette arbeidet ble imidlertid hemmet da Bethmann Hollweg måtte gå av 13. juli samme år. Under [[Den bayerske sovjetrepublikken]] i 1919 var Pacelli en av de få utenlandske representantene som ble igjen i [[München]].

I 1920 ble han også formelt sett pavelig nuntius for hele Tyskland, som den første i sitt slag. Han forhandlet frem [[konkordat]]ene mellom Vatikanet og Bayern i 1924 og [[Preussen]] i 1929. Som følge av disse flyttet han til [[Berlin]]. Han holdt relasjoner til en rekke ulike politiske miljøer, blant andre sosialistiske politikere som [[Philipp Scheidemann]] og [[Friedrich Ebert]].{{tr}} Han hadde helt siden tiden i München også hemmelige kontrakter med [[Sovjetunionen|sovjetiske]] myndigheter i årene 1925 til 1927. Dette kom som følge av at Vatikanet ikke hadde noen offisiell representasjon i [[Moskva]] og denne kontakten ble slik ivaretatt av Pacelli. Tema for kontakten dreide seg om en rekke ulike forhold, fra matforsendelser til kirkens og religionens stilling i [[Sovjetunionen]].

Pacelli støttet [[Weimarkoalisjonen]] mellom [[Sosialdemokrati|sosialdemokratiske]] og liberale partier.{{tr}} Videre støtte han de tyske bestrebelsene for å slippe noe bedre unna de straffemessige tiltakene fra [[Versaillestraktaten]]. Han var imidlertid kritisk til den tyske finanspolitikken og beklaget [[Wilhelm av Preussen]]s retur til Tyskland, noe han anså for å være en destabiliserende faktor.{{tr}} 

Videre var han meget kritisk til den tyske sabotasjen mot de franske okkupasjonsstyrkene under [[Ruhrokkupasjonen]] av [[Ruhrområdet]] i 1923 og tyske medier meldte om at det var konflikt mellom Pacelli og tyske myndigheter.{{tr}} Etter dette fordømte Vatikanet denne sabotasjen mot franskmennene i Ruhr.{{tr}}

Mens han var i Tyskland, fikk han også praktisert prestegjerningen. Han besøkte alle de tyske regionene, deltok på store nasjonale kirkelige samlinger («''Katholikentag''») og avholdt rundt 50 offentlige taler og opptredener. Da han forlot Tyskland, var han den mest kjente katolske representant og overskygget de lokale biskoper og kardinaler.{{tr}} Disse hadde han heller ikke trukket med i forhandlingene og kontakten med de tyske myndighetene.{{tr}}