Redigerer Pisidia (avsnitt)

=== Den hellenistiske periode ===
[[Aleksander den store]] hadde større suksess, erobret Sagalassos på vegen til [[Persia]], skjønt byen Termessos trasset ham. Etter at Aleksander død ble regionen en del av landområdene til [[Antigonos I Monofthalmos]], og muligens [[Lysimakhos]] av [[Trakia]]. Etterpå tok [[Selevkos I Nikator]], grunnleggeren av [[selevkide-dynastiet]] i [[Syria]], kontroll over Pisidia. Under selevkidene ble greske kolonier grunnlagt på strategisk viktige steder og den lokale befolkningen ble hellenisert. Likevel synes det som om de hellenistiske kongene aldri hadde full kontroll, delvis for at Anatolia ble et landområde hvor kontrollene ble utfordret mellom selevkidene, [[attaliddynastiet]] i Pergamon, og av et nytt folkeslag i Anatolia, [[Galatia|galaterne]], et [[keltere|keltisk]] folk som invaderte Lilleasia fra [[Europa]]. Byene i Pisidia var blant de siste i vestlige som til sist tilpasset seg gresk kultur og språk og til å prege sine egne penger.

Pisidia ble offisielt gitt videre fra [[Selevkideriket]] og til [[Attaliddynastiet]] som et resultat av avtalen ved Apamea, påtvunget [[Antiokos III den store|Antiokos III]] av Syria av romerne i 188 f.Kr. Etter at [[Attalos III av Pergamon|Attalos III]], den siste konge av [[Pergamon]], lot Roma arve hans kongedømme i 133 f.Kr. som gjorde det til provinsen Asia, ble Pisidia gitt videre til kongedømmet [[Kappadokia]], som derimot ikke var i stand til å styre det. Pisidierne slo seg sammen med røvere- og [[pirat]]dominterte [[Kilikia]] og [[Pamfylia]] inntil romerne gjeninnførte lov og orden i 102 f.Kr.

I 39 f.Kr. overga [[Marcus Antonius]] Pisidia til galaternes klientkonge [[Amyntas av Galatia|Amyntas]] og krevde at han fikk fjernet en røverbande i Tarusfjellene som truet vegene og handelen som knyttet Pisidia med Pamfylia, men Amyntas ble drept i kampen i 25 f.Kr. [[Romerriket|Romerne]] gjorde da Pisidia til en del av den nye provinsen Galatia.