Redigerer Pipeorgel (avsnitt)

== Traktur og registratur ==
''Spilletrakturen'' (traktur) og ''registertrakturen'' (registraturen) er hovedbestanddelene i forbindelsen mellom spillebordet og orgelets indre. Trakturen overfører tastenes bevegelser til spilleventilene i vindladen, og registraturen formidler impulsene fra registertrekkene (vipper) til tilsvarende sløyfer eller ventiler i vindladen. [[Fil:Weingarten Basilika Gabler-Orgel Register rechts.jpg|thumb|left|Registerknapper på det barokke Gabler-orgelet i [[Weingarten kloster]], [[Tyskland]]. Navnene er så vidt synlige over knappene, i stedet for å være inngravert i dem.]]

Frem til begynnelsen av 1800-tallet var både traktur og registratur ''mekaniske systemer''. Her ble tastbevegelsene ført videre med ''abstrakter''; tynne ribber/«wire» av tre eller metall. Større orgler, og romantikkens forkjærlighet for luftkrevende 8- og 16´-stemmer gjorde orglene tungspilte ved bruk av det mekaniske systemet. Det ble lettere da [[C. Barker]] i 1832 konstruerte den ''pneumatiske'' maskinen (lufttrykk). Det som først kom i allmenn bruk, var det ''rørpneumatiske'' systemet, der impulsene fra spillebordet ble overført i rør fra hver tast og registertrekk. Ved et ''helelektrisk'' system overføres impulsene ved at en strømkrets på 12-15 volt tilsluttes, og elektromagneter åpner spille- eller registerventilene. Da et rent elektrisk system innebærer flere funksjonelle vanskeligheter, er det i dag foretrukket å bruke et elektro-pneumatisk system; en kombinasjon. Her skjer overføringen fra spillebordet til vindladene elektronisk, mens selve spilleventilen åpnes pneumatisk.