Redigerer Pertinax (avsnitt)

=== Død ===
Den 28. mars 193 oppholdt Pertinax seg ifølge ''Historia Augusta'' i keiserpalasset, da en kontingent på rundt 300 pretorianere (200 ifølge Dio Cassius) sprengte portene.<ref>Dio Cassius, 74:9</ref> De skal ha mottatt kun halvparten av den betalingen de var lovet.<ref name="Dio Cassius, 74:8"/> De møtte ingen motstand fra vaktene. Pertinax sendte Quintus Aemilius Laetus for å møte dem, men han tok opprørernes parti.<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 11:7</ref> Selv om Pertinax ble rådet til å flykte, forsøkte han snakke [[fornuft]] til de opprørske soldatene og hadde roet dem noe, da han brått ble stukket ned og drept.<ref>Dio Cassius, 74:10</ref>

Pertinax hadde avslått å gi keiserlige titler til sin hustru og sønn,<ref name="Bowman 2005, s. 1"/> og slik slapp de å utsettes for voldshandlinger. Imidlertid hadde han utnevnt sin svigerfar Titus Flavius Claudius Sulpicianus til byprefekt i Roma.

Pretorianergarden [[auksjon]]erte den ledige stillingen som keiser til høystbydende. Senator [[Didius Julianus]] vant og ble ny keiser,<ref name="Canduci 2010, s. 50"/> noe som utløste [[borgerkrig]] mellom rivalene [[Pescennius Niger]] fra Syria, [[Clodius Albinus]] fra Britannia, og [[Septimius Severus]] fra [[Pannonia]]. Etter sin ankomst til Roma som borgerkrigens seierherre, sørget Septimius for å få Pertinax anerkjent som lovlig keiser, og henrettet de soldatene som hadde myrdet ham. Deretter ble Pertinax erklært guddommelig av senatet og fikk [[statsbegravelse]].<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 15:1</ref> Septimius tok også hans [[Tria nomina|''cognomen'']] Pertinax («besluttsom») som en del av sitt eget navn,<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 15:2</ref> og arrangerte leker på årsdagen for Pertinax' utnevnelse til keiser og hans fødselsdag.<ref>''Historia Augusta'', Pertinax, 15:5</ref> Historisk tradisjon forble positivt innstilt til Pertinax som en respektfull og beskjeden keiser, mens drapet på ham regnes som motivert av ren griskhet.<ref name="Meckler" />