Redigerer Pennsylvania (avsnitt)

=== Opprettelse av kolonien ===
* ''Se også, [[Provinsen Pennsylvania]]''
[[Fil:Model of Fort Cristina.jpg|thumb|Rekonstruksjon av Fort Christina.]]
[[Fil:Penncolony.png|thumb|Kart over provinsen Pennsylvania]]
[[Fil:Frederick Lamb's painting of William Penn IMG 3800.JPG|thumb|William Penn, utsnitt fra maleri av Frederick S. Lamb, 1909, Brooklyn Museum.]]
Før Pennsylvania ble bosatt av europeiske kolonister var det hjemmet til [[Amerikanske urfolk og stammefolk|urbefolkningen]] i området. De indianske stammene som allerede eksisterte her, var [[lenape]]folket (også kalt for delawareindianere), [[susquehannockere]], [[irokesere]], [[eriefolket]], [[shawnee]]indianere og andre stammer.<ref> [http://www.accessgenealogy.com/native/pennsylvania-indian-tribes.htm «Pennsylvania Indian tribes»]. ''Accessgenealogy.com''</ref> Både [[Nederlandene|nederlendere]] og [[England|englendere]] krevde begge sider av [[Delaware (elv)|Delawareelven]] som en del av deres koloniområder i Amerika.<ref> Paullin, Charles O, John K. Wright, red. (1932): [http://dsl.richmond.edu/historicalatlas/ ''Atlas of the Historical Geography of the United States'']. New York, New York and Washington, D.C.: Carnegie Institution of Washington and American Geographical Society. s. Plate 42</ref><ref> Swindler, William F., red (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications, bind 10, s. 17–23.</ref><ref>Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74; 92.</ref> Nederlenderne var de første som tok områdene i besittelse, noe som har hatt sin innvirkning på Pennsylvanias historie.<ref> Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74.</ref>

3. juni 1631 hadde nederlenderne satt i gang bosetning på [[Delmarvahalvøya]] ved å etablere [[Zwaanendaelkolonien]] på stedet som i dag er byen [[Lewes (Delaware)|Lewes]].<ref> Munroe, John A. (1978): ''Colonial Delaware: A History. Millwood'', New York: KTO Press. s. 9–12.</ref> I [[1638]] økte [[Sverige|svenskene]] spenningene mellom de ulike europeiske kolonistene ved å etablere sin egen koloni, [[Nye Sverige]], sentrert rundt festningen [[Fort Christina]], i nærheten av stedet som i dag er byen [[Wilmington (Delaware)|Wilmington]]. Svenskene gjorde krav på, og for en god del også kontrollerte, den nedre regionen av Delawareelven, men bosatte kolonister i beskjeden grad.<ref> Munroe, John A. (1978): ''Colonial Delaware: A History''. Millwood, New York: KTO Press. s. 16.</ref><ref> McCormick, Richard P. (1964): ''New Jersey from Colony to State, 1609—1789''. New Jersey Historical Series, bind 1. Princeton, New Jersey: D. Van Nostrand Company. s. 12.</ref>

Den 12. mars 1664 begunstiget kong [[Karl II av England]], [[Jakob II av England|Jakob, hertugen av Duke]] med alle landområder som var inkludert i den opprinnelige bevillingen til [[Plymouth-selskapet|Virginia-selskapet av Plymouth]], foruten også andre områder. Denne bevillingen kom igjen i konflikt med nederlendernes krav på [[Nye Nederland]], som også omfattet deler av dagens Pennsylvania.<ref> Swindler, William F., red (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 4, s. 278–280.</ref>

Den 24. juni 1664 solgte hertugen av York andelen av sin store bevilling som omfattet dagens [[New Jersey|New Jersey,]] til [[John Berkeley, 1. baron Berkeley av Stratton|John Berkeley]] og [[George Carteret]] for å opprette en koloni. Dette landet var ennå ikke under britisk besittelse, men salget tok uansett deler av Nye Nederland på vestsiden av Delawareelven. Den britiske erobringen av Nye Nederland startet den 29. august 1664 da bosetningen [[Ny Amsterdam]] (som i dag er byen [[New York City]]) ble tvunget til å overgi seg under truende kanoner på britiske skip i havnen.<ref> Van Zandt, Franklin K. (1976): ''Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909''. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 79.</ref><ref>Swindler, William F., Editor (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 6, s. 375–377.</ref> Erobringen fortsatte og ble fullført i oktober [[1664]] da britene erobret den nederlandske festningen [[Fort Casimir]] i det som i dag er [[New Castle (Delaware)|New Castle]]. [[Freden i Breda|Fredsavtalen i Breda]] mellom [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Nederlandene]] bekreftet den britiske erobringen den 21. juli 1667,<ref> Farnham, Mary Frances; sammenstiller (1901–1902): ''Farnham Papers (1603–1688)''. Bind 7 og 8 av ''Documentary History of the State of Maine''. Portland, Maine: Collections of the Maine Historical Society, 2nd Series. Bind 7, s. 311, 314.</ref><ref> Parry, Clive, red. (1969–1981): ''Consolidated Treaty Series''; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 10, s. 231.</ref> skjønt det var midlertidige revisjoner.

Den 23. september 1672, som en del av [[tredje anglo-nederlandske krig]], gjenerobret nederlenderne Ny Amsterdam-kolonien og etablerte tre fylkesråd som ble de fylkene som eksisterer den dag i dag i dagens delstater Delaware og Pennsylvania. Den ene av disse, [[Upland (Pennsylvania)|Upland]], ble senere overført til Pennsylvania.<ref> Fernow, B., Editor (1853–1887): ''Documents Relative to the Colonial History of the State of New York''; Bind 12–15. Albany, New York. Bind 12, s. 507–508.</ref> Dette ble delvis omgjort den 9. februar 1674 med fredsavtalen i Westminster som avsluttet den tredje krigen og omgjorde alle politiske situasjoner til ''status quo ante bellum''. Britene beholdt de nederlandske koloniene med deres nederlandske navn.<ref> Parry, Clive. red. (1969–1981): ''Consolidated Treaty Series''; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 13, s. 136.</ref> Upland ble oppdelt den 12. november 1674 og opprettet således det generelle omrisset av dagens grense mellom Delaware og Pennsylvania.<ref> Armstrong, Edward; red. (1860): ''Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681''. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7. s. 119, 198.</ref>

Den 28. februar 1681 ga kong Karl II et [[charter]] på land til [[William Penn]]<ref> [http://avalon.law.yale.edu/17th_century/pa01.asp ''Charter for the Province of Pennsylvania-1681'']. This charter, granted by Charles II (England) to William Penn, constituted him and his heirs proprietors of the province, which, in honor of his father, Admiral William Penn, (whose cash advances and services were thus requited,) was called Pennsylvania. To perfect his title, William Penn purchased, on 1682-08-24, a quit-claim from the Duke of York to the lands west of the Delaware River embraced in his patent of 1664</ref> for å betale en gjeld på 16 000 pund (tilsvarende rundt 2 100 000 pund i 2008, justert for inflasjon)<ref> Pennsylvania Society of Colonial Governors, red. (1916): "Samuel Carpenter" i: [http://books.google.com/?id=4rQBAAAAMAAJ ''Pennsylvania Society of Colonial Governors''], bind 1, s. 180–181.</ref> som kronen skyldte Penns far, admiral [[William Penn (admiral)|William Penn]]. Det var en av de største bevillinger på landområder gitt til et enkeltindivid i historien.<ref name="quapoly">[https://web.archive.org/web/20080524050103/http://www.pym.org/exhibit/p078.html «Quakers and the political process»]. Pym.org. 28. mars 2006. Arkivert fra [http://www.pym.org/exhibit/p078.html originalen] den 24. mai 2008</ref> Kongen navnga området Pennsylvania i ære av admiral William Penn. Sønnen med samme navn hadde opprinnelig kalt det for New Wales, deretter Sylvania, og ble forlegen av navnendringen og fryktet at folk ville tro at det var oppkalt etter ham selv, men kongen mente navnet var passende og ville ikke ombestemme seg.<ref>[http://www.britannia.com/celtic/wales/facts/facts1.html «Facts About Wales & the Welsh»] {{Wayback|url=http://www.britannia.com/celtic/wales/facts/facts1.html |date=20150222003958 }}. ''Britannia.com''.</ref> Penn etablerte en regjering med to nyvinninger som ble siden kopiert i Amerika: fylkesråd (en gruppe av valgte administratorer) og [[religionsfrihet]].<ref name="quapoly" />

Hva som hadde vært Upland på hva som ble Pennsylvanias side av grensen Pennsylvania-Delaware, ble omdøpt til [[Chester County (Pennsylvania)|Chester County]] da Pennsylvania opprettet deres koloniregjeringer den 4. mars 1684.<ref> Armstrong, Edward; red. (1860): ''Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681''. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7, s. 196.</ref><ref>Swindler, William F., red. (1973–1979): ''Sources and Documents of United States Constitutions''. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 8, s. 243.</ref> Da kvekeren William Penn hadde signert en fredsavtale med Tammany, høvding for delawarestammen, begynte en lang periode med vennlig forhold mellom kvekerne og indianerne.<ref> David Yount (2007): [http://books.google.com/books?id=pk7ycUq3cxsC&pg=PA82&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''How the Quakers invented America'']. Rowman & Littlefield. ISBN 0-7425-5833-9, s. 82</ref> Ytterligere avtaler mellom kvekerne og stammer ble også inngått. Avtalen som William Penn inngikk ble aldri overtrådt.<ref> Sydney G. Fisher (2009): [http://books.google.com/books?id=zKzFgAlx1CkC&pg=PA13&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''The Quaker Colonies'']. Echo Library. ISBN 1-4068-5110-8, s. 13</ref>