Redigerer Peder Griffenfeld (avsnitt)

==Rettssak og domfellelse==
Også Griffenfelds tidligere mentor, [[storkansler]]en [[Frederik Ahlefeldt (1623–1686)|Ahlefeldt]], vendte seg fra ham; først da Griffenfeld ønsket å [[makeskifte]] [[Oldenburg]] og [[Delmenhorst]] i Tyskland i bytte mot de danske [[fylke]]ne [[Tønder]] og [[Åbenrå]]; deretter da Griffenfeld tidlig i 1676 inndro Ahlefeldts lønn som stattholder. Ikke minst mente Ahlefeldt at Griffenfelds utenrigspolitikk var et farlig dobbeltspill som gikk hardt ut over Danmarks troverdighet utenlands. I mars 1676 fikk kongen Griffenfeld fengslet. Under rettssaken var det et pinlig øyeblikk da [[almanakk]]en hans ble fremlagt, der han selv hadde notert ting som «''kongen svarte [[gesandt]]en som et barn''», som tydelig viste hans manglende respekt for monarken. Griffenfeld hadde også unnlatt å brenne kongens utkast til testamente, slik han hadde fått ordre om.<ref>Heiberg, Steffen; Eller, Povl: «Peder Schumacher Griffenfeld» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld]</ref> Dommen falt {{JULGREGDATO|5|6|1676|Kort="sann"|Dagsformat="sann"}}.

Av dommen fremgår det at aktoratet la ned påstand om fire forskjellige typer lovbrudd:<ref name=":0" />
* ''[[simoni|Crimen Simonæe]]'', å ha mottatt bestikkelser.
* ''Crimen Concussionis'', å ha mottatt bestikkelser for å unnlate å følge gjeldende rett.
* ''Crimen Perjurii'', det vil si løftebrudd og uredelighet.
* ''Crimen Læsæ Majestatis'', det vil si [[majestetsfornærmelse]] som var den alvorligste anklagen.

26. mai 1676 ble Griffenfeld dømt til tap av liv, ære og gods begrunnet med [[korrupsjon|bestikkelighet]], salg av embeter og forræderi. (Almanakk og testamente ble ikke nevnt, regnet som statshemmeligheter. Ti av de elleve domsmennene stemt for dommen; adelsmannen Christen Skeel (1623-88) tok [[dissens]] fordi han ikke fant bevis for forræderi. Kong Christian var imponert over denne rettsindigheten og sa: «''Gud gi at vi hadde mange Skeel'er, du er en ærlig mann.''»<ref>[https://www.historiefortaelleren.com/stamtraeet/christen-skeel-den-rige «Christen Skeel», ''historiefortælleren.com]</ref> Griffenfeld stod på [[skafott]]et da han ble [[benådning|benådet]] til livsvarig fengsel.<ref>Heiberg, Steffen; Eller, Povl: «Peder Schumacher Griffenfeld» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld]</ref> Hans respons skal ha vært: «''Denne nåde er hardere enn døden.''»<ref>Gorm Benzon: «De krænkede gravfreden og straffedes med døden», ''Vores gamle kirker og klostre'' (s. 114), forlaget Lademann, København 1973</ref>

Salmedikteren [[Thomas Kingo]] var venn av Griffenfeld og sjokkert over hans [[skjebne]], som gjenspeiles i flere av Kingos linjer.<ref>[https://salmebloggen.no/category/thomas-kingo/page/2/ «Thomas Kingo», ''salmebloggen.no]</ref> Av Griffenfelds krets ellers fikk dommen bare følger for hans elskerinne Magdalena Gersdorff (1643–85) som var gift med [[Jørgen Bjelke]]; hun ble forvist fra København, mens Griffenfelds svoger, høyesteretts[[assessor]] Jørgen Fogh (ca. 1631-85), ble landsforvist for [[underslag]] (senere endret til «forvisning til [[Århus]]»).<ref>Heiberg, Steffen; Eller, Povl: «Peder Schumacher Griffenfeld» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 21. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Peder_Schumacher_Griffenfeld]</ref>
[[Fil:Nordenskirker Vaer(28).jpg|thumb|[[Sarkofag]]er, fra venstre mot høyre, for Karen Griffenfeld, Peder Griffenfeld og [[Frederik Krag]]. Bakerst datteren Charlotte Amalies sarkofag. Griffenfelds initialer PG til venstre på gitterporten.]]