Redigerer Paléet (avsnitt)

== De kongelige og utsendinger som residerte i Paléet over lengre tid ==
* [[Christian VII]]s svoger, [[Karl av Hessen|prins Carl]], og nevø, [[Frederik av Hessen]], bodde i Paléet sommeren og mesteparten av høsten 1788 i anledning [[Tyttebærkrigen]], felttoget til [[Båhuslen]].
* Prins [[Christian August]], 1807-1809.
* Visestattholder [[Frederik av Hessen]], var tilbake i Paléet 1810-1813.
* Prins [[Christian Frederik]], fra 22. mai 1813, men flyttet snart til kongsgården på [[Bygdøy]].
* [[Karl III Johan]] (Carl XIV Johan) bodde siden november 1814 mange ganger i Paléet. Kongen fikk også oppført en ny festsal i Paléhagen, den såkalte «Salongen», i ren klassisk stil. Ellers sørget han også for at interiøret fikk mer preg av empirestil.
* Både som kronprins og konge bodde [[Oscar I]] her flere ganger mellom 1814 og 1849.
* Stattholderne grev [[Carl Mörner|Mörner]] og grev [[Johan August Sandels|Sandels]], 1816-1827.
* [[Karl XV]] bodde der som visekonge, 1855-1857.
* Hoffsjefene disponerte en leilighet i Paléet i siste del av unionstiden.

Fra 1898 til 1903 holdt Høyesterett til i Paléet. I 1908 løste Staten inn Kongens bruksrett til stedet.

Da brannen brøt løs, var det en rekke offentlige kontorer, museumsgjenstander fra Artillerimuseet, et fruktlager og en del beboelsesrom i gården. Det gikk rykter om sabotasje, og det sier vel også sitt om forholdene under krigen, at bare fruktlageret og en del av kontorenes arkivsaker ble reddet fra flammenes rov?