Redigerer P.H. Holtermann (avsnitt)

== Virke som arkitekt ==
Han etablerte egen arkitektvirksomhet i Christiania i 1846.<ref name=":0" /> Holtermann tegnet nye kirkebygg og dokumenterte eldre bygg.<ref name="Eldal" /> [[Georg Andreas Bull]] var trolig assistent hos Holtermann før Bull etablerte eget kontor.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081135_001|tittel=Byminner: tidsskrift for Oslo museum|forlag=Oslo museum|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050707001|tittel=Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200056899|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1982}}</ref>  Holtermann var formann i [[Polyteknisk forening]] 1862-1865.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004051|tittel=Teknikk og samfunn: Den polytekniske forening : 1852-1952|forfatter=Fasting, Kåre|forlag=[Teknisk ukeblad]|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

Holtermann laget på 1850-taller planer for å bygge om den middelalderske [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] til [[korskirke]]. De to første teglsteinskirkene i Akershus ble tegnet av Holtermann som var tidlig ute med den nye stilen. Holtermann var involvert i planlegging av [[Ås kirke (Ås)|Ås kirke]], men [[J.W. Nordan]] fikk det endelige oppdraget.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bakken, Asbjørn | utgivelsesår = 1967 | tittel = Ås kirke | utgivelsessted = Drøbak | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112808092 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid  | utgivelsesår = 1969 | tittel = Norges kirker | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204068 | side = }}</ref> Sammen med [[Heinrich Ernst Schirmer]] laget Holtermann forslag til utvidelse av Rikshospitalet i [[Empirekvartalet]] til konkurransen utlyst i 1850. [[Christian H. Grosch]] vant konkurransen med sitt forslag.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061200035|tittel=Empirekvartalet i Oslo|forfatter=Berg, Arno|forlag=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1949}}</ref> 

I 1859 ble Den høiere Landbrugsskole paa Aas (som senere ble [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]]) opprettet. Holtermann var utførende arkitekt for de første bygningene, som for en stor del var i rød [[tegl]], reist til den nye skolen. Holtermann var på studietur i Sverige for å oppdatere seg for oppdraget på Ås. Byggearbeidet på Ås ble ledet av en komite med ham selv, rittmester C. Th. Zwiglmeyer og stortingsrepresentant [[Jacob Hoelstad]]. På 1850-tallet sto Holtermann for moderniseringen av driftstbygningen på [[Bogstad gård|Bogstad]]; sidebygningene på Bogstad skal også ha blitt vesentlig endret etter Holtermanns tegninger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016033108159|tittel=Røde låver - alt under ett tak|forlag=NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning|isbn=8242611734|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref name=":4" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016|tittel=Oslo|forlag=Byantikvaren i Oslo|isbn=8299226929|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>

I Christiania var han trolig en kjent arkitekt og del av den intellektuelle krets i [[nasjonalromantikken]].<ref name=":1" />

=== Dokumentasjonsarbeid og Fortidsminneforeningen ===
[[File:Königliche Bauakademie in Berlin-DE130.JPG|thumb|Bauakademie (Bauschule) i Berlin der Holtermann studerte (1843-1846). Bygget med den karak&shy;teristiske tegl&shy;steins&shy;fasaden ble tegnet av [[Karl Friedrich Schinkel]] og sto ferdig i 1836. {{byline|Carl Daniel Freydanck}}]]
Holtermann var den første som gjorde oppmålinger av gamle bygninger (særlig [[stavkirker]] og tømmerhus) for [[Fortidsminneforeningen]]. [[Georg Andreas Bull]] gjorde senere slike oppmålinger i større omfang. På reise sammen med sin venn [[Nicolay Nicolaysen]], formann i Fortidsminneforeningen, sommeren 1848 påviste Holtermann at de fleste [[stavkirke]]ne opprinnelig hadde hatt åpne takstoler.<ref name="Eldal" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111308048|tittel=Nicolay Nicolaysen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Abstrakt forl.|isbn=8279351876|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> Holtermanns ombygginger og restaureringer av gamle kirker beskrives som hardhendt.<ref name="Muri" /> 

Nicolaysen skrev beretningen «Iagttagelser paa en Reise i Sommeren 1848» i Fortidsminneforeningens årsrapport fro 1848.<ref name="Bjordal" /> Nicolaysens og Holtermanns reise sommeren 1848 innledet den målrettede dokumentasjonen av Norges bygningsarv. De reiste gjennom amtene [[Jarlsberg og Larviks amt|Jarlsberg og Larvik]] og [[Bratsberg]], over fjellet til [[Odda]] og til Bergen. Retur til Christiania gikk via Voss, [[Vik i Sogn]], [[Lærdal]] og [[Hallingdal]]. Rapporten fra reisen konsentrerte seg om stavkirker og [[stabbur]], og fremstillingen i rapporten tyder på at mye av dette var ukjent stoff. Georg Bull og [[Christian Christie]] gjorde reiser med samme formål på 1850-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegard, Tonte | utgivelsesår = 1984 | tittel = Romantikk og fortidsvern: historien om de første friluftsmuseene i Norge | isbn = 8200070840 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082606013 | side = }}</ref> 

Reisen i 1848 fulgte i store trekk samme rute som [[Johannes Flintoe]] og [[I.C. Dahl]] omkring 25 år tidligere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fra antikvitet til kulturminne: trekk av kulturminnevernets historie i Norge | isbn = 8200211339 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121308100 | side = }}</ref> Nicolaysen og Holtermann besøkte blant annet [[Eidsborg stavkirke]] der Holtermann undersøkte takkonstruksjonen. [[Lorentz Dietrichson]] brukte Holtermanns tegninger i sitt store verk ''De norske stavkirker'' (1892). Holtermann besøkte senere stavkirkene Hopperstad, Stedje og Kaupanger der han gjorde samme observasjoner:<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, Lorentz | utgivelsesår = 1892 | tittel = De norske stavkirker: studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling : et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008 | side = }}</ref><ref name="Bjordal">{{Kilde bok|tittel=«Om denne haves intet mærkværdigt» En tekst- og kunnskapshistorisk studie av stavkirkene på 1700- og 1800-tallet (avhandling for PhD)|etternavn=Bjordal|fornavn=Sine Halkjelsvik|utgiver=Universitetet i Oslo|år=2020}}</ref>
{{sitat|ved Undersøgelsen af Tagverket gjorde Hr. Holtermann en interessant Opdagelse. Sperrerne ere nemlig omhyggelig afhøvlede og listede, hvilket aabenbart viser, at de engang have været synlige. Dette har haft noget ganske andet opløftende ved sig, end det nuværende plane Loft, som hviler paa Tværtræerne, der maae være senere Tilsætninger.|[[Nicolay Nicolaysen]]<ref>Nicolaysen, Nicolay. 1848b. «Iagttagelser paa en Reise i Sommeren 1848.» I ''FNFB Årsberetning 1848'', 10–14. Christiania: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.</ref>}}

Fortidsminneforeningens årsberetning for 1855 inkluderte Holtermanns tegninger av Eidsborg stavkirke sammen med tegninger av blant annet [[Garmo stavkirke|Garmo]] og [[Ringebu stavkirke|Ringebu]] stavkirker.<ref name="Bjordal" /> 

Han var involvert i arbeidet med å redde og sette i stand [[Gamle Aker kirke]].<ref name=":1" /> På oppdrag fra Fortidsminneforeningen laget Holtermann i 1852 oppmålingstegninger av Gamle Aker. I 1851 laget Holtermann oppmålingstegninger av [[Håkonshallen]].<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Christie, Håkon | utgivelsesår = 1994 | tittel = Til felts mot forfall: med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste | isbn = 8290744323 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604109 | side = }}</ref> 

Holtermann var medlem av Fortidsminneforeningens direksjon fra 1850.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381184_001 | side = }}</ref>