Redigerer Oslo domkirke (avsnitt)

== Kirkebygningen ==
[[Fil:Domkirken schøning.JPG|thumb|Domkirken slik den så ut før ombyggingen i 1850-årene. Tegning av [[Gerhard Schøning]] (1722&ndash;1780)]]
Kirken ble reist på en liten fjellknaus mellom daværende Store og Lille Voldport, i østenden av det som senere skulle bli [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]]. Grunnsteinen ble lagt ned av visestattholder Just Høeg i [[1694]].

I tillegg til at man hadde lite penger var det knapphet på byggematerialer. Man benyttet derfor stein fra restene av Hellig Trefoldigheds kirke og antakelig også fra Hallvardskatedralen. Kirken ble enklere utført enn disse to. Ytterveggene ble murt som ''[[kistemur]]'' med en kjerne av grov stein og mørtel mellom regelmessig murverk i fasaden og interiøret. Det ytre murverket var etter ordre fra myndighetene i [[København]] murt av «Leydenske mopper» fra Nederland, som ble regnet for mest værbestandig. 142&nbsp;000 «mopper» ankom fra [[Leiden]] høsten 1694.<ref name=BergogHagtvedt3637>Berg og Hagtvedt side 34–37</ref> Denne typen teglstein fikk på grunn av leirens beskaffenhet og brenningsprosessen overveiende gule løpersider og røde koppsider (kortsider). Med datidens vanlige kryss[[forband]] fikk murverket vekselvis røde og gule skifteganger. Stripeeffekten er fremdeles tydelig på det originale murverket, som nå står umalt. Dette «stripete» utseendet ble høyt verdsatt i samtiden, for stripene ble fremhevet med rød og gul kalkmaling på nesten alle murhus - også på murverk av ensfarget tegl.<ref>Lars Roede: ''Byen bytter byggeskikk. Christiania 1624–1814''. Oslo, AHO 2001, side 208 og 244</ref> Grunnmuren ble malt blå.<ref name=brunsvik26>Hilde Brunsvik side 26</ref>

Grunnplanen var i [[latinsk kors]]form. Tårnet var lavere enn slik det framstår i dag og ble avsluttet med et [[pyramide]]formet tak. (Se [[Gerhard Schøning]]s tegning av kirken.) Innvendig fikk kirken et flattrykt [[tønnehvelv]] i grå-sort.

Kirken ble innviet [[7. november]] [[1697]] av biskop [[Hans Rosing]], selv om den på langt nær fremsto som ferdig. I [[ministerialbok]]en er det ført inn følgende:<ref name=niku>[http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf Mille Stein: «..med Guld, Sølf oc Farvue..»] {{Wayback|url=http://www.niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKUPublikasjoner114.pdf |date=20141105001122 }}</ref>
{{sitat|”A 1697, d. 7. Novembr., som Var Søndagen efter Alle Helgens dag, blev Christianiæ Kirche indviet af Biscopen Dr. Hans Rossing, ofverværende hans høje Er. Hr. Christian Güldenløve og hans høibaarne Gemahl freüchen Charlotte Amalia, og een meget folcherig og stor forsamling af Geistlige og Verdslige, og blev samme Kirche efter Kongl. Ma. C. 5. allernaadigste Villie og Befaling Kaldet ”Vor Frelsers Kirche.”}}

I forbindelse med at kirken ble ferdigstilt i 1720-årene ble taket dekorert innvendig med skymalerier. Disse maleriene ble dekket over med perlegrått allerede i 1775.

===Nordre sakristi===
[[Fil:Oslo domkirke aarstall id 85250.jpg|thumb|Årstallet 1699 og monogrammene til kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] og stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] på nordre sakristi.{{byline|GAD}}]]
[[Fil:Oslo domkirke takmaleri i sakristiet1.JPG|thumb|Takmaleri fra ca. 1720 i sakristiet. Motivet viser [[kardinaldyd]]en Justitia (rettferdigheten){{byline|A-S. Ofrim|21. juni 2012}}]]
I 1699 ble det nordre [[sakristi]]et bygget på etter initiativ av [[Christian Muus]].<ref name=BergogHagtvedt39-40>Berg og Hagtvedt side 39–40</ref> Muus var på dette tidspunkt stiftsprost i Christiania.<ref name=muus>[https://runeberg.org/dbl/11/0556.html Christian Muus] fra Dansk biografisk leksikon</ref> Sakristiet ble brukt av domkapitlets administrasjon. I det murte trappehuset er monogrammene til [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] og Gyldenløve murt inn sammen med årstallet 1699. [[Arno Berg]] skriver i ''Vår Frelsers kirke'' at årstallet er 1696.
<ref group=note>Arno Berg skriver på sidene 39–40 at årstallet er 1696; «... er innmuret F IV og Gyldenløves monogrammer samt merkelig nok årstallet 1696, tiltross for at bygningen er oppført tre år senere. Foruten det arkivaliske bevis for dette, ser man også tydelig at det ikke er oppmurt sammen med kirken. Årstallet 1696 rimer også dårlig med F IVs monogram, da han først ble konge i 1699.»</ref><ref name=BergogHagtvedt39-40/>

Innvendig har sakristiet fortsatt opprinnelige takmalerier med skyformasjoner. Disse er fra rundt 1720 og er sannsynligvis malt av [[Claus Scavenius]]. På skyformasjonene er det malt figurer som viser fire av [[kardinaldyd]]ene: «Justitia», «Prudentia», «Fides» og «Spes». På veggene henger en stor samling bispeportretter.<ref name=sakristiet>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1119/sakristiet/ Oslo Domkirke: Sakristiet]  {{Wayback|url=http://www.oslodomkirke.no/artikler/1119/sakristiet/ |date=20120710230244 }}</ref>