Redigerer Orderic Vitalis (avsnitt)

=== Verkets innhold ===
''Historia Ecclestiastica'', som er beskrevet som fremst engelske sosialhistorien i [[middelalderen]],<ref>Hollister (2001), s. 5</ref> er delt inn i tre seksjoner:
# '''Bøkene I og II''', som fra en historikers synsvinkel er uten verdi, omhandler [[kristendom]]mens historie fra Kristi fødsel. Etter [[855]] blir det bare en [[katalog]] over [[pave]]r som avsluttes med navnet til pave [[Innocens I]]. Disse bøkene ble, som en ettertanke, føyd til det opprinnelige verket, og er skrevet i årene [[1136]]?-[[1141]].
#Bøkene III til VI omhandler klosteret Saint-Évroults historie, den opprinnelige kjernen i arbeidet. Planlagt før [[1122]] ble disse hovedsakelig skrevet i årene [[1123]]?-[[1131]]. Bøkene VI og V inneholder lange digresjoner om Vilhelm Erobrerens bedrifter i Normandie og England. Før [[1067]] er disse av liten verdi, ettersom de er hovedsakelig avledet fra to andre kilder: [[William av Jumieges]]’ ''Historia Normannorum'' og [[William av Poitiers]]’ ''Gesta Guillemi''. For årene [[1067]]?-[[1071]] følger Orderic den siste delen av ''Gesta Guillemi'', og disse har derfor stor verdi. Fra [[1071]] begynner han å vise fram sin egen og selvstendig [[autoritet]] på det han skriver om, men hans notiser om de politiske hendelser i denne delen av verket er mindre fyldige enn i de senere bøkene.
# '''Bøkene VIII til XIII''' handler om kirkelige hendelser som er knyttet til den historiske bakgrunnen. I denne seksjonen, etter å ha skissert [[Frankrikes historie]] under [[karolingene]] og de første årene til [[huset Capet]], tar Orderic opp hendelser fra sin egen tid, og starter fra ca. 1082. Han har mye å si om riket, om [[pavedømme]]t, om normannerne på [[Sicilia]] og i [[Puglia]], samt [[Første korstog|det første korstoget]] (hvor han følger [[Fulcher av Chartres]] og [[Baudri av Bourgueil]]). Hans hovedinteresse er historiene om de tre brødrene [[hertug]] [[Robert I av Normandie]], [[Vilhelm Rufus]] og [[Henrik I av England]]. Han fortsetter sitt arbeid i form av [[annal]]er fram til nederlaget og fengslingen av [[Stefan av England]] i [[Lincoln (England)|Lincoln]] i [[1141]].

Historikeren Marjorie Chibnall har uttalt at Orderic brukte nå tapte ''pancarter'' (kartularier som er samlinger av brav og [[charter]]e) fra forskjellige normanniske klosterhus som kilder for sine historiske skrifter.<ref>Chibnall (1976), s. 12–13</ref>

Orderic henvendte seg til både sin samtid som framtidige generasjoner, og hadde til hensikt at hans arbeid skulle studeres av munker og nybegynnere som skulle lære om klosterets historie og dets velgjørere.<ref>Chibnall (1969–1980), s. 35, 39.</ref> Verket som helhet ble dog ikke mye lest i middelalderen, selv om enkelte deler av det var populært og ble sirkulert.<ref>Chibnall (1969–1980), s. 113.</ref>

''Historia Ecclesiastica'' er tradisjonelt sitert ved forkortelse av forfatterens navn i stedet for tittelen; det vil si enten som ''Ord. Vitalis'' eller ''Ord. Vit''. etterfulgt av bind og sidetall.