Redigerer Olga Eggers (avsnitt)

== Bruddet med sosialdemokratene ==
I [[1933]] vendte Olga Eggers plutselig ryggen til sosialdemokratiet. Bakgrunnen var at hennes sakfører gjennom en årrekke, Søren Nielsen, som hun i desember [[1932]] anmeldte for bedrageri. Etter at anmeldelsen ble kjent, ba statsminister [[Thorvald Stauning]] at Peder Christensen som var [[Helsingør]]s borgermester, henne om å besinne seg. [[Advokat|Overrettssakfører]] Søren Nielsen var nemlig representant for Grønnehave-konsortiet, som sto ansvarlig for oppbygningen av en fiskerihavn i Helsingør, og det stod 500 arbeidsplasser på spill. Eggers gikk med på å utsette saken et halvt års tid, hvis hun fikk utbetalt sitt samlede utestående. Det fikk hun ikke. Saken nådde riksadvokaten, hvor den ble avvist på grunn av bevisets stilling. Stauning bad henne vennligst om ikke å foreta seg noe, før de hadde fått snakket sammen. Olga Eggers trakk saken for borgermesterens skyld og av partihensyn, men dermed fikk hun heller aldri pengene hun mente seg snytt for. Hun opplevde dette som om hennes rettmessige krav bare kunne tilsidesettes så snart et rent politisk hensyn kom på banen. Ikke minst var hun skuffet og såret over at de fremtredende sosialdemokratene som hadde opptrådt som hennes personlige venner, ikke hadde støttet henne. Både Stauning, [[K.K. Steincke]] og [[Frederik Borgbjerg]] med koner kom til Eggers' hjem, blant annet til datteren Ulricas studentbolig i [[1932]]. At saken rammet Eggers hardt, kan leses i hennes ukentlige såalte i ''Hus og Frue'' i [[1935]]: "Naar Ungdommen omtrent daglig kan læse i Aviserne om Sagføreres Bedragerier overfor Enker, der betror dem de Penge, som repræsenterer Hjem og dagligt Brød."<ref>http://sfah.dk/upload_dir/pics/Tidsskrift/Aargang-1995-1999/1999-3/AH99-3-I_Vyff.pdf {{Wayback|url=http://sfah.dk/upload_dir/pics/Tidsskrift/Aargang-1995-1999/1999-3/AH99-3-I_Vyff.pdf |date=20160325031946 }}  (s. 22)</ref>