Redigerer Ole Brumm (avsnitt)

== Brumm i ettertid ==
[[Fil:A.A.Milne and E.H.Shephard memorial plaque - geograph.org.uk - 58820.jpg|thumb|En minneplate over Milne og tegneren [[E.H. Shepard]] i den faktiske [[Hundremeterskogen]].]]
Milne var selv opptatt av å utnytte de økonomiske fordelene ved at Brumm ble omarbeidet til nye format. Allerede i perioden 1926–36 ble det laget [[servise]]r i regi av Ashtead Potters<ref name="JE2002">Julia Eccleshare. ''Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers''. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9</ref>, og det første [[brettspill]]et forelå i 1933.<ref name="BS" /> Milne solgte i 1930 rettighetene til å utvikle spinoffprodukter fra Ole Brumm for det amerikanske markedet til det amerikanske selskapet Stephen Slesinger.<ref name="LFBL" /><ref name="toonopedia" /> [[The Walt Disney Company|Disney]]konsernet kjøpte rettighetene fra Slesingers enke i [[1961]]. 

Den engelske komponisten [[Harold Fraser-Simson]] (1872–1944) skrev melodier til flere av Milnes barnedikt, de første allerede i 1924. Hans ''The Hums of Pooh'' (1928) «viste en intuitiv forståelse for Brumms helt spesielle form for musikalske komposisjoner.»<ref name="BS" />

Den amerikanske forfatteren {{Ikkerød|Benjamin Hoff}} skrev i 1982 ''Tao med Ole Brumm'' (''The Tao of Pooh''), som kom på norsk i 1988.<ref>Benjamin Hoff. ''Tao med Ole Brumm''. Emilia forlag, 1988. ISBN 82-574-0631-7</ref> Boka forklarer [[taoisme]]n med utgangspunkt i karakterer og episoder i Brumm-bøkene. Hoff ga videre ut ''Te med Nasse Nøff'' (''The Te of Piglet'') i 1992<ref>Benjamin Hoff. ''Te med Nasse Nøff''. Huitfedlt forlag, 1993. ISBN 82-7003-119-4</ref>, hvor han brukte flere av figurene i Hundremeterskogen til en videre presentasjon av taoismen. Den britiske filosofen {{Ikkerød|John Tyerman Williams}}<ref>[http://www.amheath.com/author?id=238 John Tyerman Williams] {{Wayback|url=http://www.amheath.com/author?id=238 |date=20131210145833 }}; forfatterprofil hos forlaget A.M. Heath</ref> har videreført denne bruken av Brumm og hans venner i de tre bøkene ''Brumms verden, filosofiens historie sett fra Hundremeterskogen'' (''Pooh and the philosophers'' 1995), ''Brumm og mystikerne, de gamle mysterier sett fra Hundremeterskogen'' (''Pooh and the ancient mysteries'', senere ''Pooh and the Second Millennium'') og ''Pooh and the psychologists, in which it is proven that Pooh Bear is a brilliant psychotherapist'' (2000), hvorav to er oversatt til norsk.<ref>John Tyerman Williams. ''Brumms verden : filosofiens historie sett fra Hundremeterskogen''. Huitfeldt forlag, 1996. ISBN 82-7003-156-9</ref><ref>John Tyerman Williams. ''Brumm og mystikerne : de gamle mysterier sett fra Hundremeterskogen''. Huitfeldt forlag, 1999. ISBN 82-7003-207-7 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090800089 ebok fra bokhylla.no])</ref> Filosofen Øystein Sjaastad har, med glimt i øyet, sluttet seg til Williams' tese: «''Vestens filosofi faller i to deler: før 1926 (forarbeider til Ole Brumm) og etter 1926 (fotnoter til Ole Brumm)''.»<ref>[[Øystein Sjaastad]]. «Fiksjonenes opprør og innvielse». I: ''Brummboken 97''. Redigert av Kjersti Scheen. Gyldendal, 1997. ISBN 82-478-0147-7.</ref>

I tillegg til Disneys tegneserier med Ole Brumm, finnes det også en [[avisstripe]]tegneserie i regi av [[King Features Syndicate|King Features]]. Denne serien ble publisert i årene fra 1978 til 1987.<ref name="toonopedia">[http://www.toonopedia.com/pooh.htm Winnie the Pooh] hos toonopedia.com</ref> I tegneserien er det introdusert figurer som ikke finnes i Milnes univers, mest påtagelig «Dragen» og «Ridder Bred».<ref name="JG95">[[Jon Gisle]] «Da Ole Brumm kom til Hollywood – eller omvendt». I: ''Brummboken 95''. Redigert av Tor Åge Bringsværd. Gyldendal, 1995. ISBN 82-05-23421-3.</ref>

Den faktiske [[Hundremeterskogen]], i nærheten av familien Milnes hjem ved [[Ashdown Forest]], [[East Sussex]], er bevart og tilrettelagt for turisme.<ref>[http://www.ashdownforest.org/winnie-the-pooh/pooh.php Pooh Walks] {{Wayback|url=http://www.ashdownforest.org/winnie-the-pooh/pooh.php |date=20150523045900 }} hos ashdownforest.org</ref><ref>[[Kjersti Scheen]]. «Hundremeterskogen – eller: Min vei til romantikken». I: ''Brummboken 94''. Redigert av Tor Åge Bringsværd. Gyldendal, 1994. ISBN 82-05-22557-5.</ref> Her er det også tilrettelagt for [[Pinneleken]] ved Poohsticks Bridge.

En «autorisert oppfølger» til de opprinnelige Brumm-bøkene ble for første gang utgitt i 2009<ref>[http://www.theguardian.com/books/2009/jan/10/pooh-bear-sequel-david-benedictus After 90 years, Pooh returns to Hundred Acre Wood in sequel], The Guardian, 10.1.2009</ref>, skrevet av {{Ikkerød|David Benedictus}}: ''Return to the Hundred Acre Wood'', oversatt samme år som ''Tilbake til hundremeterskogen''.<ref>David Benedictus. ''Tilbake til hundremeterskogen''. Gyldendal, 2009. ISBN 978-82-05-39336-3</ref><ref>[[Ola A. Hegdal]]. [http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=691 ''En blek kopi av originalitet''] {{Wayback|url=http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=691 |date=20140107095902 }}, hos [[barnebokkritikk.no]], 11.11.2009</ref> Boka følger opp handlingen i de tidligere bøkene, ved at Christopher Robin kommer tilbake etter å ha vært på skolen. En ny figur introduseres: oteren Lottie.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/arts_and_culture/8283255.stm New friend joins Winnie-the-Pooh]; BBC News, 30.9.2009</ref>

=== Brumm på film ===

Disney-konsernet har laget flere [[Animasjon|tegnefilmer]] for [[kino]] og [[fjernsyn|TV]] – den første kortfilmen kom i 1966. Disney har i tillegg produsert såvel [[tegneserie]]r som [[leketøy]] og andre produkter på grunnlag av bøkene. 

''[[Filmen om Ole Brumm|Ole Brumms mange eventyr]]'' (1977) besto av tre kortfilmer som tidligere hadde vært vist på kino. Serien ''[[Nye eventyr med Ole Brumm]]'' (1988–91) inneholdt 50 episoder for tv, mens filmen ''[[Ole Brumm og jakten på Kristoffer Robin]]'' (1997) ble produsert direkte for video. Den neste kinofilmen med Brumm og vennene hans var ''[[Tigergutt (film)|Tigergutt]]'' (2000), fulgt av ''[[Nasse Nøff (film)|Nasse Nøff]]'' (2003), ''[[Ole Brumm og heffalompen]]'' (2005) og ''[[Ole Brumm - Nye eventyr i Hundremeterskogen]]'' (2011). 

I 2017 kom den biografiske filmen ''[[Adjø, Christopher Robin]]'', som handler om forholdet mellom forfatteren A.A. Milne og hans sønn [[Christopher Robin Milne]]. I 2018 kom familiefilmen ''[[Kristoffer Robin og Ole Brumm]]'', som er en eventyrfortelling om hvordan Kristoffer Robin som voksen gjenforenes med sin barndoms teddybjørn. Rollen som Kristoffer Robin spilles av [[Ewan McGregor]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.filmweb.no/film/article1366069.ece|tittel=Kristoffer Robin og Ole Brumm (Christopher Robin) - 2018|besøksdato=2020-07-20|verk=Filmweb.no}}</ref>

Ole Brumm fikk i 2006 en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]<ref>[http://www.walkoffame.com/winnie-the-pooh walkoffame.com]</ref>; der er han en av femten fiktive «personer».{{Tr}}

=== I skyggen av suksessen ===
Både forfatteren Milne og illustratøren Shepard følte seg i ettertid fanget og bås-satt av suksessen med Ole Brumm.<ref name="BS" /> Milne var for sin del allerede en populær forfatter av skuespill og kriminalromaner<ref name="CLIHART1914" />, men nær sagt alt dette er glemt i ettertid, til Milnes egen skuffelse.<ref name="LFBL" /> Shepard donerte 300 originalskisser til [[Victoria and Albert Museum]] i 1969, og mottok [[Order of the British Empire]] i 1972.

Verst rammet berømmelsen likevel sønnen og hovedpersonen [[Christopher Robin Milne|Christopher Robin]] (1920–96). I det første bindet av sine memoarer, ''The Enchanted Places'' (1974), skrev han at det virket som om «far hadde kommet dit han var ved å klatre på mine små barneskuldre, at han hadde stjålet navnet mitt, slik at jeg bare satt igjen med et tomt skall av berømmelse fordi jeg var hans sønn».<ref name="LFBL" /><ref name="BS" /> Etter utgivelsen av den første selvbiografien fant han fram til en forsoning med sin skjebne, eller med faren. Kanskje var det selve skrivearbeidet som gjorde det,<ref name="BS" /> og i ''Path Through the Trees'' (1979) fremstår han mildere: «det å skrive min forrige bok, og mottagelsen av den, bidro til å løfte meg fram fra skyggen av min far og Christopher Robin, og til min store overraskelse og glede oppdaget jeg at jeg sto sammen med dem i solskinnet og var i stand til å se dem begge inn i øynene.»<ref name="BS" /> Han deltok også i ulike Brumm-markeringer de siste årene av livet, slik som innvielsen av den nyrestaurerte Brummpinne-broen i 1979.<ref name="BS" />