Redigerer Olavsklosteret i Stavanger (avsnitt)

== Plasseringen av klosteret ==
Det er usikkert hvor klosteret lå. Avhengig av hvilke kilder en vektlegger kan en argumentere for svært forskjellige plasseringer.

I 1745 skrev [[Bendix Christian de Fine]] at Sankt Oles kloster lå «under Kleven». Han ga ingen forklaring eller kilde for opplysningen. Ved å gjennomgå skjøter hvor stedsbetegnelsen «under Kleven» er brukt i perioden 1745 til 1770, og så stedsbestemme disse ser en at «under Kleven» ble brukt om et område fra Øvre Strandgate til Kleiva, og fra og med [[Kiellandshagen]] til og med dagens [[Posthuset (Stavanger)|Posthuset]].

Ludvig Solheim  fortalte i 1924 et sagn om at Olavsklosteret skulle ha stått oppå Kleiva i kanten av Torsamarkå – Olav Kyrres gate ved Eiganesveien.

I 1843 gravde [[Claudius Jacob Schive]] fram ruiner etter en bygning under Kleiva, som han mente var Olavskirken. Schieves skisser viser likevel at det ikke kan ha vært en kirke, men det kan ha vært en annen del av klosteret.<ref>Kvitrud, 2006.</ref> Ingen rester vil kunne framvises i dag på grunn av fjerningen av berggrunn og løsmasser ved byggingen av jernbanetunellen.

[[Lars Tjøtta]] mente i 1911 at Olavsklosteret hadde stått rett ut for [[Kiellandshagen]]. Hans grunnlag var graving inn til Posthustomten lå det i bunnen av grøften spor etter gamle grunnmurer, sammen med kalk og annet avfall. Det ble gjort funn av skår etter knuste leirpotter av en «eiendommelig» form, som er identiske med funn fra [[Lyse kloster]]. Ved Utstein kloster var det funnet liknende pottemakerarbeider. Det kan ha vært leirpotter som var innmurt i veggen i kirkekoret, og som tolkes som gjemmested for [[relikvier]] eller som lydpotte, men tolkningen er fortsatt usikker.

Fra 1295 var det åpen strid mellom biskop Arne og [[kannik]]ene i Stavanger. I denne striden omtales Olavskirken 13. juni 1298, da [[domkapittel]]et fikk retten til blant annet en del åkrer nær Olavskirken. 7. april 1299 ble korsbrødrene tildømt korn fra en åker og tilstøtende områder vest for Olavskirken. 2. juni 1302 ble kong [[Håkon V Magnusson]]s brev om at han ga korsbrødrene tuftene som ligger i hans allmenning øst for [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]] lest opp for biskop Arne.  Dokumentet kan vise til gaven fra 27. februar 1298, da Håkon Magnusson ga korsbrødrene tuften øst for gården til kannikenes stove, ned fra kirkegården helt til bekken, og fra gården ved Hospitalsåkeren til gatene ved [[Stavanger kirkegård|Svithun kirkegård]].  Området kan være det som ble pådømt 13. juni 1298 og 7. april 1299. I så fall lå åkrene som kannikene fikk av hertugen vest for Olavskirken. Mer trolig viser dokumentet fra 1295 til Grimsageren, som lå der kjøpesenteret Straen ligger i dag{{Trenger referanse}}.