Redigerer Olav Oksvik (avsnitt)

===Partipolitikk===
Oksvik arbeidet fra 1908 i Molde og organiserte der sosialdemokratisk partilag. I 1912 var det sosialdemokratiske kretsparti for Romsdal etablert og han kom inn i Bolsøy kommunestyre i 1919. Han satt i kommunestyret nesten sammenhengende til 1932. Oksvik var i opposisjon til ledelsen i Arbeiderpartiet da det beveget seg i revolusjonær retning i 1918. Etter partisplittelsen i 1921 ble han i 1922 sekretær for det mer moderate [[Norges sosialdemokratiske arbeiderparti]] (NSA). Det avgjørende møtet i Romsdal krets begynte formiddagen 6. mars og pågikk til klokken 7 om morgenen dagen etter. NSA hadde særlig stor oppslutning i Østfold, på Sunnmøre og i Romsdal, mens Arbeiderpartiet dominerte på Nordmøre. På Sunnmøre og i Romsdal var det motstand mot å Arbeiderpartiets lojalitet til [[Sovjetunionen]]. [[Anton Alvestad]] og Oksvik representerte en individualistisk og nasjonaldemokratisk holdning også etter at det gikk tilbake til Arbeiderpartiet. Alvestad og Oksvik var de sentrale personene arbeiderbevegelsen på Sunnmøre og etablerte partilag før fagbevegelsen var organisert. Oksvik var svært populær på landet og sanket stemmer blant bønder og fiskere på Vestlandet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Norderval, Ingunn  | utgivelsesår = 1989 | tittel = Olav Oksvik: medmenneske og politiker | isbn = 8210032380 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102708087 | side = }}</ref><ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) 1921–1927|publikasjon=Arbeiderhistorie|doi=10.18261/issn.2387-5879-2021-01-02|url=https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2021/01/norges_socialdemokratiske_arbeiderparti_nsa_19211927|dato=2021|fornavn=Einar A.|etternavn=Terjesen|serie=01|språk=no-NO|bind=25|sider=6–29|issn=2387-5879|besøksdato=2021-05-21}}</ref><ref name="Loseth" />
[[File:Byste av Olav Oksvik.jpg|thumb|Byste ved Folkets hus, Storgata i [[Molde]] sentrum. Bysten er laget av Hjalmar Hansen i 1965.<ref>https://www.romsdal-sogelag.no/minnesmerke/olav-oksvik/37</ref>]]
Oksviks posisjon i partiet var svekket etter krigen.<ref name=":0" /> Han ble oppfattet som samlingsfigur for de opposisjonelle i Arbeiderpartiet i [[den kalde krigen]]s tid{{tr}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1846-utenrikspolitisk-opposisjon-1946-52.html|tittel=Utenrikspolitisk opposisjon, 1946–1952|besøksdato=2017-07-09|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no|forlag=|sitat=}}</ref> og etter krigen ble han kalt høyresosialist av Tranmæl-fraksjonen i partiet. Ifølge Oddbjørn Melle var han en effektiv stemmesanker for Ap. Under Aps landsmøte i februar 1949 var NATO-medlemskap oppe til debatt. Oksvik advarte på landsmøtet mot sterk avhengighet av USA og at Norge kunne bli stående alene ved et systemskifte i USA. Det er ikke gitt valgene i USA i fremtiden vil bli som i 1948, uttalte han. Oksvik var skandinavist og mente Norge ville stå seg best ved å holde sammen med andre småstater. Oksvik mente Sovjetunionen ikke var noen trussel for Norge.<ref name= "Melle">Melle, Oddbjørn Magne: Fanga i NATO. ''Klassekampen'', 30. Mars 2017, s. 16</ref> På landsmøtet 1949 ville han utsette behandling av NATO-saken, men trakk forslaget da han fikk liten støtte i forsamlingen.<ref name=":0" /> I Aps stortingsgruppe var Oksvik en av de viktigste motstanderne av NATO-medlemskap, men stemte for ved den endelige voteringen i 1949 - til stor forargelse blant Ap-medlemmer på Sunnmøre.<ref name="Loseth" />
{{Sitat|Vi får visstnok ett eller annet tilsagn om sikkerhet, men vi vil ikke ha noe herredømme over hvilke konflikter vi kan bli trukket bort i. Vi behøver ikke bli trukket bort i en krig på grunnlag av forsvar for de demokratiske rettigheter (...) i det vi i dag og neppe heller i fremtiden vil få innflytelse på hvilke partnere vi samarbeider med og hvilke krigsårsaker som foreligger. Dette er min hovedinnvending|Olav Oksvik (landsmøtet i 1949)<ref name= "Melle" />}}
Det gikk mange anekdoter om ham. En av dem gikk ut på at da han søkte fylkesmannsembetet i Møre og Romsdal, skjedde det i form av en lapp han stakk til statsministeren en dag. Der sto det: «Eg søkje Møre. O.Oksvik».{{Tr}} Oksvik var overbevist republikaner, men under krigen skal han ha uttalt at han ville ta imot invitasjon til slottet for det hadde kong Haakon «gjort seg fortent til».<ref name= "Kjolas" />

For å holde stridene mellom de tre fogderiene i Møre og Romsdal fikk Oksvik i 1953 etablert at toppene på valglisten måtte ha personer fra alle tre deler av fylket.<ref name="Loseth">{{ Kilde bok | forfatter = Løseth, Arnljot | utgivelsesår = 1996 | tittel = Likskap og lagdeling: 1920-1972 | isbn = 8252144039 | isbn = 8252133991 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073104131 | side = }}</ref>