Redigerer Odysseen (avsnitt)

== Handling ==
:''For forhistorien, se [[Iliaden]].''

[[Fil:Thomas_Degeorge_Ulysse.jpg|thumb|''Odyssevs og Telemaros dreper Penelopes friere'', maleri av [[Thomas Degeorge]] (1812)]]
''Odysseen'' er [[realisme]]n trengt tilbake, antagelig grunnet diktets heroiske handling er mindre framtredende og isteden preget preget av ofte hverdagslige miljøer. ''Odysseen'' er derimot preget av tildels spennende skipperskrøner og en variant av [[eventyr]]motivet hvor den lille mann (som [[Askeladden]]) overlister kjempen, melker sauer og geiter, men kjempen er også en [[Kannibalisme|kannibal]] som slår Odyssevs’ menn til jorden, skjærer dem opp for mat.<ref name="Breitholtz_22"/> Hovedmotivet er Odyssevs’ ti år lange hjemreise ad eventyrlige omveier, og følges samtidig av et parallellmotivet som er sønnen som leter faren. Diktverket innledes, som med ''Iliaden'', med invokasjon av musen og en programerklæring av den kommende handlingen:<ref>Beyer, Edvard, red. (1971): ''Verdens litteraturhistorie'', bind 1 «Oldtiden», J.W. Cappelens forlag, s. 222</ref>

<blockquote>
:''«Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide...»''
</blockquote>

=== Resymé ===
;Første sang
Fortellingen begynner med at Odyssevs blir holdt fanget på nymfen [[Kalypso]]s øy, og forhindres fra å reise hjem til sin kone Penelopeia. Han vekker sympati hos alle gudene, foruten [[Poseidon]]. Da Poseidon reiser til et gilde i [[Etiopia]], samler de andre seg, og [[Athene]] ber [[Zevs]] om å la Odyssevs vende hjem. Poseidon har hindret Odyssevs i å komme seg hjem fordi han blindet hans sønn [[Polyfemos]] og tok æren alene for å ha narret trojanerne, men Zevs går med på å la ham komme hjem. [[Hermes]] blir sendt til Kalypso for å få ham løslatt, mens Athene reiser til Ithaka og råder Odyssevs' sønn Telemakhos til å innkalle en forsamling av akaiere, for å protestere mot Penelopeias friere, og så reise til Pylos og [[Sparta]] for å forhøre seg om farens hjemreise.

;Annen sang
Telemakhos samler folket og gjør et svakt forsøk på å appellere til friernes samvittighet. De svarer med forakt og blir advart mot sin skjebne av Halitherses, men uten å bry seg. Telemakhos låner et skip og reiser om natten til Pylos sammen med Athene.

;Tredje sang
De ankommer Pylos og tas imot av [[Nestor (mytologi)|Nestor]]. Han har imidlertid intet nytt å meddele om Odyssevs, og Athene forsvinner.

;Fjerde sang
Telemakhos kjører en stridsvogn til Ferai, halvveis til Sparta, sammen med Nestors sønn Peisistratos. De ankommer Sparta og blir tatt imot av kong [[Menelaos]] og [[Helena]]. Menelaos forteller om sin reise hjem fra Troja og sier han har hørt av [[Protevs]], den gamle mannen fra havet, at Odyssevs ennå er i live og fanget på en øy. Menelaos ber Telemakhos bli i elleve eller tolv dager, hvilket han avslår. Senere kommer det frem at han likevel ble i Sparta enda lenger. Imens får frierne på Ithaka vite at Telemakhos leter etter sin far, og de bestemmer seg for å legge en felle for ham når han kommer hjem.

;Femte sang
Femte sang foregår på [[Olympos|Olympen]]. Athene ber igjen om at Odyssevs løslates og Hermes reiser til Kalypso og gir henne beskjed. Zevs spår at Odyssevs vil nå faiakerne på Skheria etter tyve dagers seiling, og de vil bringe ham til Ithaka. Kalypso slipper Odyssevs fri.

Odyssevs bygger en flåte og forlater øya på den tolvte dagen. Etter atten dagers seiling ser han halvøya Skheria. Imidlertid blåser Poseidon opp en storm mot ham som hevn for at Odyssevs blindet hans sønn Polyfemos, og han kommer ikke frem til faiakerne med en gang. Flåten blir ødelagt, men han blir reddet av halvguden ([[nymfe (gresk mytologi)|nymfen]]) Ino som gir ham et magisk skjerf som skal beskytte ham fra å drukne. Han må kaste skjerfet tilbake i havet når han kommer til land.

;Sjette og syvende sang
Odyssevs møter [[Nausikaa]], datter av Alkinoos, faiakernes konge. Med hjelp av Athene og Navsíkaa blir han godt mottatt i palasset. Han forteller om hvordan han kom til Kalypsos øy. Neste dag, etter en runde med idrettsleker, forteller han om den ti år lange reisen fra Trojas fall til fangenskapet på Kalypsos øy.

;Åttende til trettende sang
[[Fil:Odysseus_Sirens_BM_E440_n2.jpg|right|thumb|''Odyssevs og sirenene'', vase fra ca 480–470 f.v.t. Originalen er utstilt på ([[British Museum]]) i London.]] Odyssevs forteller om sine opplevelser ved Troja, og om [[Den trojanske hest]]. Han minnes sin avreise med sitt mannskap, hvordan de plyndret Ismaros og seilte til Malea på sydspissen av Hellas. Derfra ble de imidlertid sendt av vinden til [[Lotofager|lotusspisernes]] land, i en uutforsket del av verden. De kom til [[kyklop]]enes land, hvor de klarte å rømme etter å ha blindet Polyfemos, og pådro seg Poseidons vrede. De seilte til [[Aiolos]]' øy, hvor Aiolos (vindens gud) forsøkte å hjelpe dem hjem ved å samle alle motgående vinder i en sekk. Senere kom de til Telepylos, en by hos de kannibalske [[laistrygonerne]]. Odyssevs unnslapp med ett enkelt skip til [[Kirke (gresk mytologi)|Kirkes]] øy, hvor de tilbragte et år. Kirke befalte dem å besøke [[Hades]] for å få vite veien hjem av gjenferdet til [[Tiresias]]. Han fortalte Odyssevs at de måtte unngå å skade solguden [[Helios (mytologi)|Helios]]' fe på øya Thrinakia for å kunne komme hjem. De dro tilbake til Kirke, seilte videre, unngikk sirenene og monstrene [[Skylla]] og [[Kharybdis]], skjønt ikke hele mannskapet kom velberget forbi dem. De kom til Thrinakia, og sulten drev dem til å slakte Helios' hellige fe, og han straffet dem med skipsforlis. Bare Odyssevs overlevde, og etter å ha tilbragt ti dager på en flåte, nådde han [[Kalypso]]s øy, hvor han holdt til de neste sju årene.

Dagen etter bringer faiakerne Odyssevs hjem i en bark full av gaver. Odyssevs våkner opp på Ithaka og får høre av Athene om sin kones friere.

;Fjortende og femtende sang
Odyssevs forkler seg med Athenes hjelp som en gammel mann, og går til sin trofaste svinegjeter Evmaios' hytte. Evmaios kjenner ikke igjen sin herre, men forteller om hvordan frierne har misbrukt hans gjestfrihet. I femtende sang drar Athene for å hente Telemakhos fra Lakidaimon, hvor han har vært i en måned. Dagen etter tilbringer Odyssevs i svinegjeterens hytte mens Telemakhos kommer til Farai, halvveis til Pyros. På den 38. dag kommer Telemakhos til Pylos og går ombord på et skip uten å besøke Nestor. Han tar med seg Theoklymenos, en profet som er på flukt etter å ha drept en mann. Telemakhos lar Theoklymenos gjemme seg på skipet hans, og overlater ham til en venn. Skipet unngår friernes bakhold om natten. Imens lytter Odyssevs til Evmaios' fortelling.

;Sekstende sang
Telemakhos ankommer Ithaka og sender skipet til byen, mens Athene leder ham selv til Evmaios' hytte. Han møter sin forkledte far, som ingen ennå har gjenkjent. Etter at Evmaios har blitt sendt til Penelopeia, avslører Athene Odyssevs for Telemakhos, og gjenforent planlegger de friernes død. Om aftenen kommer Evmaios tilbake til hytten, hvor Odyssevs atter er forkledt.

;Syttende til nittende sang
Telemakhos drar til byen og kaller Theoklymenos til palasset. Om ettermiddagen kommer Odyssevs og Evmaios til byen, hvor Odyssevs gir seg ut for å være en tigger. Etter noen mindre sammenstøt møter han Telemakhos, og de skaffer seg våpen. Odyssevs snakker til Penelopeia, som ikke kjenner ham igjen. Hun forklarer at hun ikke vet om Odyssevs er død eller ikke, og at hun ikke vil gifte seg på nytt: Hun har holdt frierne på avstand ved å insistere på først å veve sin svigerfar, [[Laërtes]], et likskrud, og hver natt rekker hun opp det hun har vevd den dagen. Imidlertid forteller hun at dagen etter, [[Apollon]]s festdag, vil hun gå med på å gifte seg med den mann som kan skyte en pil gjennom hullene i tolv økseblader på rad, ved hjelp av Odyssevs' bue.

;Tyvende til toogtyvende sang
Frierne vil ikke drepe Telemakhos på Apollons helligdag. Imidlertid klarer ingen av dem å bruke Odyssevs' bue, fordi de ikke skjønner hvordan. Odyssevs avslører seg for Evmaios og Filoitios, en annen trofast tjener, og får dem til å låse dørene. Odyssevs klarer lett å spenne buen, og etter å ha sendt en pil gjennom alle øksebladene, tar han, Telemakhos og de to tjenerne livet av frierne. Odyssevs får også Telemakhos til å henrette alle slavekvinnene som i hans fravær har vært svikefulle ved å behandle frierne bedre enn hans kone og sønn.

;Treogtyvende sang
Odyssevs avslører seg for Penelopeia. Først tviler hun på ham, men når han beviser hvem han er blir de to gjenforent i kjærlighet. Odyssevs forteller Penelopeia at Teiresias har forutsagt at han har én reise igjen å foreta seg før en fredelig alderdom.

;Fireogtyvende sang
Friernes gjenferd når Hades, og slik får [[Agamemnon]] og [[Akilles]] høre om Odyssevs' seier. Odyssevs gjenforenes med sin far, og friernes slektninger forsøker å ta hevn, uten å lykkes. Athene sørger for at stridighetene bilegges og alle forlikes.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*