Redigerer
Odd Brochmann
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forfatterskap == Han laget noen hefter med ''morskapslesning'' i 1930-årene, skrev for studentrevyer, og illustrerte barnebøker av [[Heljar Mjøen]] og [[Einar Schibbye]]. Selv debuterte han med ''Barnas historiebok'' i 1942, som ble fulgt opp av ''Et eventyr om Norge i tekst og tegninger'' i to bind (1943–44) hvor søsteren [[Zinken Hopp]] skrev, og han tegnet. Av hans forfatterskap for barn er det i dag de to bøkene tilegnet datteren Marianne som huskes: ''Mariannes brev'' (1946) og ''Marianne på sykehus'' (1948) som huskes. ''Mariannes brev'' er historien om et brevs reise fra Marianne i [[Svolvær]] til Kristen i [[Trysil]]. Boken beskriver dermed postgangen i Norge på 1940-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020108123|tittel=Mariannes brev ; [og], Marianne på sykehus|etternavn=Brochmann|fornavn=Odd (forfatter)|etternavn2=Brochmann|fornavn2=Odd (illustratør)|dato=|utgiver=Bokklubbens barn|år=1972|isbn=8252504566|utgivelsessted=Stabekk|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Oppfølgeren fra 1948 handler om da Svolvær-jenta Marianne ved et uhell svelget en brosje og måtte sendes til sykehuset i Stokmarknes for å opereres. ''Marianne på sykehus'' ble i [[1948]] belønnet med [[Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur|Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur]] (3. premie). ''Marianne på sykehus'' ble også [[Marianne på sykehus|filmatisert i 1950]], og filmen fikk samme tittel som boken. Begge bøkene om Marianne preges av en optimistisk framstilling av mulighetene i det moderne samfunnet.<ref>Birkeland, Risa, Vold. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2006. s 166</ref> For barnebokforlaget til [[Åsmund S. Lærdal]] skrev og illustrerte han to bøker: ''Nonnene på Jomfruland : historien om [[Jomfruland]], om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya'', som ble utgitt i 1947<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848103|tittel=Nonnene på Jomfruland: historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya|etternavn=Brochmann|fornavn=Odd 1909-1992|dato=1947|utgiver=Lærdal|utgivelsessted=Stavanger}}</ref>, og deretter maleboken ''Alle tiders malebok, Drakt parade for gutter og piker''.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://nett.vestadmin.no/index.php/no/forfattere/681-norsk-odd-brochmann|tittel=Odd Brochmann|besøksdato=2017-08-12|forfattere=|dato=|verk=nett.vestadmin.no|forlag=Norske Barnemuseum|sitat=|arkiv-dato=2017-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170813014345/http://nett.vestadmin.no/index.php/no/forfattere/681-norsk-odd-brochmann|url-status=yes}}</ref> I 1949 utga han barneboken ''Trekløveret'', som er interessant ikke minst fordi teksten veksler mellom dansk, norsk og svensk. Dette avspeiler at boken har tre fortellerstemmer: den danske gutten Kaj, som forteller om sin reise til Norge; den norske piken Kari, som forteller om sitt besøk i Sverige; og den svenske gutten Göran, som forteller om sitt opphold i Danmark. Boken er illustrert av forfatteren.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011006049|tittel=Trekløveret|etternavn=Brochmann|fornavn=Odd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1949|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Brochmanns sakprosa for voksne er «preget av en sterk vilje og en enestående pedagogisk evne til å gjøre stoffet levende og forståelig for allmennheten såvel som for fagfolk».<ref>Peter Butenschøn: «Odd Brochmann» I: ''Norsk biografisk leksikon''</ref> Han arkitekturfaglige forfatterskap begynte med ''Hus i Norge : En første hjelp til forståelse av vår byggeskikk'' (1944) og kulminerte med det storslagne tobindsverket ''Bygget i Norge'' (1979–81, nyutgitt i 2003). Fra 1943 var han hovedansvarlig for utgivelsen av [[Oslo Byes Vel]]s boligundersøkelser. Forfatterskapet innen stilhistorie og interiørestetikk begynte med ''Tiden, stilen og vi'' (1945), omfatter klassikeren ''En bok om stygt og pent som handler om tingenes form, vesen og innhold, og om det inntrykk de gjør på oss'' (1953), oppfølgeren ''Den nye bok om stygt og pent : Om tingenes vesen og innhold og om de inntrykk de gjør'' (1968) og artikler om «Fortidsmøbler og framtidsmøbler» (1959). ''En bok om stygt og pent'' er gjenutgitt flere ganger, og oversatt til svensk (1954), engelsk (1955), tysk (1956), nederlandsk (1958) og dansk. Brochmann skrev også reiseskildringer og debattlitteratur om forholdet mellom arkitektur og samfunn.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon