Redigerer Norsk språkhistorie (1830–1900) (avsnitt)

== Wergelands argumenter for fornorsking ==
[[Fil:Wergeland.jpg|thumb|[[Henrik Wergeland]]]]
[[Henrik Wergeland]] hadde tre hovedargumenter:{{tr}}
# Et stilistisk argument: Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk, særlig for å beskrive landets natur. Her er det [[nasjonalromantikken]] som gjør seg gjeldende. Han mente at en kunstner trenger et norsk redskap for å beskrive norsk kultur og egenart.
# Et nasjonalt argument: Norsk skulle bli et eget [[nasjonalspråk]] og et mellomspråk mellom [[dansk]] og [[svensk]]. Dette var i tråd med hans nasjonalistiske holding til åndslivets løsriving fra dansk. Et selvstendig folk måtte ha et selvstendig språk. Et eget språk fremmer egen nasjonal kultur.
# Et [[demokrati]]sk argument: Flere og flere ville lære og ta i bruk dette nye folkespråket dersom skriftspråket lignet mer på talemålet. Med dette argumentet ville Wergeland slå et slag for opplysningen. Bare gjennom opplysning kunne folk, dvs bøndene spesielt, få et bedre liv. Dette var helt i tråd med hans samfunnsengasjement. Det rådende skriftspråket var embetsstandens språk, og det hemmet folkeopplysningen.