Redigerer Norsk landbruk (avsnitt)

=== Jordbruk ===
[[Fil:Tur over Balkehøgda fra Belke kirke ned til Mjøsa en oktoberdag 14.jpg|thumb|Høstpløyde åkrer ved Balkhøgda-]]
I årene etter krigen har det vært en rivende utvikling innen mekanisering i landbruket med traktorer og redskaper til jordarbeiding og høsting av korn og gras. I 1949 var det over 200 000 hester og under 10 000 traktorer. 40 år seinere ble det disse tallene byttet om. Denne endringen førte til å frigjøre mye arbeidskraft<ref name=":9" />.

Før krigen var det liten bruk av [[kunstgjødsel]], og det var lave avlingsnivå. Bøndene var avhengig av husdyrgjødsel som de hadde bare i begrensede mengder. Etter krigen har kunstgjødselforbruket steget mye fra 1950 fram til 1980 for deretter å holde seg relativt stabilt<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/gjodsel-ressurs-men-miljoproblem|tittel=Jordbruk og miljø Gjødsel: ressurs - men miljøproblem|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2012|forlag=|sitat=}}</ref>.

Etter krigen forsvant vekseljordbruket, dvs. at bøndene vekslet mellom for eksempel [[potet]]er, [[korn]] og [[eng]]. Storparten av bøndene i flatbygdene på [[Østlandet]] og en stor del av bøndene på flatbygdene i [[Trøndelag]] avviklet husdyrholdet og gikk over til spesialisert kornproduksjon<ref name=":9" />. I fjell- og dalbygdene sluttet bøndene med kornproduksjon, og gikk over til spesialisert husdyrproduksjon basert på egetprodusert [[grovfôr]] og innkjøpt [[kraftfôr]]. Denne endringen skjedde stort sett i 1950- og 1960-årene.

En forutsetning for den ensidige kornproduksjonen var at det var tilgang på relativt rimelig kunstgjødsel og kjemiske [[plantevernmidler]]. Plantevernmidler er kjemiske stoffer til bekjempelse av [[Ugress|ugras]], sykdommer og [[skadedyr]]. Det er først etter 1950 at plantevernmidler ble tatt i bruk og forbruket økte mye fram til 1980<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/402274/Masteroppgave|tittel=Bruk av plantevernmidler i Noreg frå 1945 til 2000|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Kolbjørn Kiland|dato=2015|forlag=|sitat=}}</ref>.

I starten var det tilvirkere og forhandlere som måtte dokumentere nytten av disse kjemiske midlene. Det ble etter hvert også viktig å dokumentere giftighet og hvordan midlere påvirket naturen og miljøet. Plantevernprodusentene klarte etter hvert å produsere midler som var langt mindre giftige og som var spesialtilpasset de skadegjørere de skulle bekjempe og da med langt mindre mengde<ref name=":11" />. Derfor har bruken i kg virksomt stoff gått betydelig ned. Arealet som behandlet varierer mye mellom ulike år<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/bruk-av-plantevernmidler-i-jordbruket-i-2014|tittel=Bruk av plantevernmidler i jordbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2014|forlag=|sitat=}}</ref>.

Areal i 1000 dekar for ulike vekster<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/14-14-7t.txt|tittel=Tabell 14.7. Jordbruksareal i drift etter bruken|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=1994|forlag=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|'''År''' 
|'''Bygg''' 
|'''Havre''' 
|'''Hvete''' 
|'''Rug''' 
|'''Poteter''' 
|'''Rotvekster''' 
|'''Oljevekster''' 
|'''Eng til slått'''

'''og beit'''
|-
|1835 
|329 
|699 
|7 
|61 
|147 
|
|
|
|-
|1875 
|570 
|925 
|46 
|151 
|356 
|
|
|
|-
|1900 
|395 
|970 
|50 
|130 
|365 
|19 
|
|7 555
|-
|1939 
|468 
|870 
|412 
|32 
|507 
|213 
|
|8 216
|-
|1949 
|400 
|758 
|308 
|10 
|582 
|143 
|
|7 755
|-
|1959 
|1409 
|647 
|93 
|11 
|552 
|131 
|
|6 578
|-
|1969 
|1848 
|542 
|38 
|14 
|326 
|70 
|78 
|6 169
|-
|1979 
|2 001 
|1 007 
|170 
|17 
|214 
|29 
|53 
|5 388
|-
|1989 
|1 760 
|1 322 
|382 
|4 
|189 
|26 
|61 
|5 478
|-
|1999 
|1 801 
|895 
|514 
|27 
|148 
|285 
|64 
|6 388
|-
|2009 
|1 351 
|806 
|815 
|71 
|138 
|120 
|43 
|6 542
|-
|2012 
|1 555 
|689 
|668 
|15 
|127 
|105 
|55 
|6 477
|}
Tabellen med ulike vekster over år viser store variasjoner. Bygg og havre brukes i hovedsak til kraftfôr for husdyr, men etter år 2000 har det også vært en viss bruk av disse to kornartene til mat da de har helsemessige fordeler for mennesker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.graminor.no/foredling?art=korn|tittel=Utvikling av plantesorter|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Graminor|dato=2018|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-04-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160407072604/http://www.graminor.no/foredling?art=korn|url-status=død}}</ref> For hvete har Norge fått en stabil produksjon, det gjelder både høst- og vår-former. Hvete brukes i hovedsak til mat. Etter gode innhøstingsforhold kan opp mot 80 % av brødhveten være norskprodusert<ref>{{Kilde www|url=http://graminor.no/foredling/korn/hvete/|tittel=Planteforedling|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180321063248/http://graminor.no/foredling/korn/hvete/|url-status=yes}}</ref>. Potetarealet har gått ned fordi nordmenn spiser mindre poteter sammenlignet med tidligere tider med lavere levestandard. Rotvekster har i hovedsak vært sett på en fôrvekst, men var nyttige som mat under andre verdenskrig. Variasjonene i rotvekstareal skyldes endringer i høste- og lagringsteknikk, og konkurransen til andre fôrvekster<ref>{{Kilde bok|tittel=Jordbruksboka|etternavn=Nedrebø|fornavn=Ole|utgiver=Bøndenes Forlag|år=1967|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

Kornavlingene varierer i kvantum og kvalitet fra år til år, avhengig av vekst- og innhøstingsforholdene. Den totale kornavlinga ble tilnærmet fordoblet fra begynnelsen av 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. I denne perioden økte kornarealet med nesten 50 prosent. Samtidig økte avlinga per dekar betydelig på grunn av bedre dyrkingsteknikk, nye kornsorter, gjødsling og plantevern. Etter 1980 ble det en svak økning av totalavlinga av korn, og avling per dekar har stagnert<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/50-aars-landbrukshistorie-i-tekst-og-tall|tittel=50 års landbrukshistorie i tekst og tall|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2011|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.

I 2015 ble det dyrket til sammen 1,3 millioner tonn korn, det var 494 832 tonn hvete, 511 055 tonn bygg, 285 946 tonn havre og 66 145 tonn rug. Norge er nær selvforsynt med [[Bygg (korn)|bygg]], [[havre]] og [[rug]] til produksjon av kraftfôr. Det importeres en del [[hvete]] for å få ønsket kvalitet på melet. Særlig i år med vanskelige innhøstingsforhold, importeres en stor andel av mathveten i Norge, mens i år med fine høster kan mer enn 70 prosent av hveten som omsettes, være norskprodusert<ref>{{Kilde www|url=https://brodogkorn.no/fakta/kornproduksjon-i-norge/|tittel=Brød & Korn|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2015|forlag=|sitat=}}</ref>.