Redigerer Norsk Grammatik (avsnitt)

===Verb===
Verba har fire framstillingsmåter (modus), nemlig fortellende (indikativ), forbindende (konjunktiv), bedende (imperativ) og ubundet (infinitiv). De blir bøyd i tre tider: fortid (preteritum/imperfektum), samtid (presens) og framtid (futurum) og to tallformer: entall og flertall.

'''Dei sterke verba''' følger seks klasser etter lydskiftet i vokalen, her følger noen eksempler:
{|border=1, cellspacing=2
|-
|kl.
|infinitiv
|presens entall
|presens flertall
|imp. entall
|imp. flertall
|supinum
|-
|1.
|finna
|finn
|finna
|fann
|funno
|funnet
|-
| .
|bresta
|brest
|bresta
|brast
|brosto
|brostet
|-
|2.
|sitja
|sit
| .
|sat
|saato
|setet
|-
|3.
|bita
|bit
|bita 
|beit
|bito
|bitet
|-
|4.
|njota
|nyt
|njota
|naut
|nuto
|notet
|-
|5.
|fara
|fer
| .
|for
|foro
|faret
|-
|6.
|ganga (el. gaa)
|gjeng
| .
|gjekk
|gingo
|gjenget
|-
|}

Hovedmerket for ''dei svake verba'' er at de i fortid ender på en ''d'' som noen ganger legges til rotstammen, andre ganger etter en innskutt ''a'' (''lag-de'' eller ''kast-a-de'').  Etter ''s, t, p,'' og ''k'' blir ''d''-en omgjort til en ''t'', av og til òg etter ''r, l'' og ''n''. I supinum ender de på ''-t'', i partisipp på ''-d''.

Noen eksempler:

{|border=1, cellspacing=2
|-
|kl.
|infinitiv
|presens entall
|presens flertall
|imp. entall
|imp. flertall
|supinum
|-
|1.
|telja
|tel
|telja
|talde
|talde
|talt
|-
| .
|tru
|trur
| .
|trudde
| .
|trutt
|-
|2.
|døma
|dømer
|døma
|dømde
|dømde
|dømt
|-
| .
|hava
|hever
|hava
|hadde
|hadde
|havt
|-
|3.
|kasta
|kastar
|kasta
|kasta
|kastade
|kastat
|-
|}

Konjunktivformene av disse verba er ''telje'', ''døme'', ''kaste''; imperativformene er ''tel!'', ''døm!'' og ''kast!''.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*