Redigerer Norrøn kunst (avsnitt)

== Utenlandsk påvirkning ==
<div style="float:right;clear:right;">
[[Fil:KellsFol124rTuncCrucixerant detail.png|thumb|Detalj fra en illustrasjon i den irske ''[[Kellsboken]]''.]]
[[Fil:Aachen Cathedral Octagon5.jpg|thumb|Takutsmykning i [[Aachenkatedralen|Domkirken i Aachen]].]]
</div>
Norrøn kunst varte ut over vikingtiden, til sammen i mer enn tre århundrer, grovt regnet fra 800 til 1100, men flere av dens elementer eksisterte både før og etter denne perioden. Det er vanlig å dele perioden inn i seks stilepoker, også syv hvis man regner [[Berdalstilen]] som en egen stil, og ikke som en del av [[Osebergstilen]] ([[Norr%C3%B8n_kunst#Stilarter|mer om disse stilene nedenfor]]). For enkelhets skyld, slik Gregor Paulsson gjør i sitt standardverk ''Konstens världshistoria'', kan den også deles i to: en ''tidlig'' norrøn stil og ''sen'' norrøn stil.<ref>Paulsson, Gregor (1977), s. 73</ref>

Den eldste stilen, Osebergstilen, er en klassisk påvirket dyrestil. Kilden ligger nær Norden i [[karolingiske renessanse|den karolingiske kunsten]], men stilen bygger også på tidligere tiders ornamentale kunst i Norden. Karakteristisk er [[fabeldyr]]ene som griper og biter kantene og rammeverket rundt seg selv, eller andre nærliggende dyr eller deler av egen kropp. Den sene stilen representeres av den svenske runesteinstilen med samtidige paralleller i Norge og Danmark. Den bygger på [[Jellingsteinene]]s motiv. Om elementene har hentet inspirasjon utenlands, mener Gregor Paulsson, har stilen likevel et selvstendig helhetspreg i sin rytmiske følge av fabeldyr og S-formede løkker symmetrisk stilt mot hverandre.<ref name="Paulsson"/>

Norrøn kunst har samtidig klare stilistiske særtrekk som skiller den fra nabokulturenes kunsttradisjoner. Et eksempel er [[skålspenne]]ne som var de mest utbredte praktiske smykkegjenstandene i vikingtiden.<ref>Nille Glæsel (2008): [http://www.lofotr.no/pdf/Rapporter/Lofotr%2005.08.pdf «Vikingtidens drakter»] {{Wayback|url=http://www.lofotr.no/pdf/Rapporter/Lofotr%2005.08.pdf |date=20091210232516 }} (PDF), ''Lofotr.no''</ref> De ble brukt som en spenne på overdelen av kvinnenes kjoler. Utsmykningen var konservativ og det kan spores svært få stilistiske endringer over en periode på rundt 400 år.<ref name="Klæsøe 1994 s. 135">Klæsøe (1994), s. 135</ref> 

Intet kunstuttrykk oppstår og blomstrer i et vakuum, og det har blitt gjort store anstrengelser for å finne opphavet og inspirasjonskildene til norrøn kunst utenfor dens kjerneområde. Det er vanskelig å spore hvor kulturutvekslingen kommer fra og i hvilken retning den gikk, men Iben Skibsted Klæsøe og andre har samlet en del stiltrekk som kan også kan stedfestes til bestemte områder utenfor Norden. De geometriske mønstre og dyreornamentene i [[Irland|irske]] [[Manuskript#Illuminerte_manuskripter|bokillustrasjoner]] fra 500- til 700-tallet synes å ha preget norrøne kunsthåndverkstradisjoner, om ikke direkte, så indirekte. [[Insulær kunst]] på De britiske øyer og Irland, karakterisert av slyngede og flettede dyrekropper samt en del plantemotiver, utfoldet seg innenfor den norrøne kulturkrets og interessesfære.

En annen utbredt funngruppe er de trekantede [[Fibula (spenne)|fibulaspennene]] som sammen med skålspennene tilhørte de norrøne kvinnenes standardsmykker. De ble brukt for å samle og feste sjalet på brystet. Innen disse smykkene er det konstatert flere variasjoner og moteretninger som var inspirert av sørvesteuropeiske tradisjoner. I [[Frankerriket]] ble disse fibulaene brukt som sverdskjedebeslag, og de første eksemplarene ble antagelig brakt hjem av menn som hadde tjent som leiesoldater og ga dem som gaver til sine kvinner.<ref name="Klæsøe 1994 s. 135"/> Senere fikk [[Ekte vinranke|vinranker]] og [[akantus]]blader gradvis innpass i norrøn kunst, først på trekantede fibulaspenner, deretter på annen kunst.<ref>Skibsted Klæsøe (2002), s. 9</ref> De viktigste utenlandske tendensene var symbolske kristne [[paradis]]figurer i form av [[løve]]r, fugler og vinranker, samt keiserlige/guddommelige akantusplanter.<ref>Skibsted Klæsøe (2002), s. 14</ref>

Den mest utbredte europeiske stilart i tidlig middelalder var den insulære stil som hadde rot i irsk-angelsaksisk tradisjon, men som ble spredt til det europeiske fastlandet gjennom klosterbevegelsen. En annen teknikk som vant innpass i Norden var ringnåler med [[filigran]] i sølv og innlagt [[rav]] eller [[glass (materiale)|glass]].<ref>Skibsted Klæsøe (1994), s. 139</ref> Fra De britiske øyer kom det også en påvirkning fra [[Orienten|orientalsk]] tradisjon, som hadde påvirket det geistlige miljø i det angelsaksiske England på 600- og 700-tallet via [[syrisk kristendom]] og klosterbevegelsen. Med disse kom en lettere, yndigere stil med motiver bestående av vinranker og fugler avbildet parvis på greinene. Vinranker ble i [[Evangeliet etter Johannes|Johannesevangeliets]] kapittel 15:1 forklart som et [[symbol]] på kirken selv.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=15 Evangeliet etter Johannes 15:1] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JHN&chapter=15 |date=20110503181717 }}: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden»</ref> Med dette nærmet den angelsaksiske dyrestil seg de orientalske stilarter og ble mer [[Naturalisme|naturalistisk]]. Dyrene fikk langstrakte kropper, og ikke forvridde som i norrøn stil. Disse langstrakte formene gjenfinnes likevel i norrøne skålspenner i tiden mellom 800- til 1000-tallet hvor de ofte ble kombinert med tradisjonelle norrøne gripedyr.<ref>Skibsted Klæsøe (1994), s. 141-143</ref> Skibsted Klæsøe mener at selv om de kristne motivene således var tilstede i motivspråket ble de brukt uten at betydningen ble forstått før kristendommen ble etablert i Norden.<ref name="skibsted15" />

Fra slutten av 800-tallet og fram til rundt 950-tallet opptrådte den frankiske ''[[Treskjæring#Akantus|akantusstil]]'' i norrøne utsmykninger. Denne stilen hadde en oppblomstring i Frankerriket under [[Karl den store]] på 700- og 800-tallet. Den bygde på gresk-romerske tradisjoner og kjennes blant annet fra [[Kapitél (arkitektur)|kapitélutsmykninger]] på store søyler av [[Kapitel_(arkitektur)#Korintisk|korintisk type]]. Motivene bygger på middelhavsfloraen og er oppkalt etter [[akantus]]planten.<ref>Klæsøe (1994) s. 149-150</ref> Den klassiske inspirasjonen i Karl den stores veldige rike avspeilte kongens intensjon om å gjenskape [[Romerriket]]. Det kunstneriske miljø han bygde opp ble basis for den karolingiske renessanse. I Norden ble blant annet løver raskt en del av den lokale stilart. Fibulaer inspirert av frankisk stil fra 800-tallet er konsentrert omkring [[Uppland]] i Sverige, noe som tyder på sterke forbindelser mellom dette området og Sentral-Europa på denne tiden.<ref>Klæsøe (1994), s. 149</ref>