Redigerer Norges riksvåpen (avsnitt)

=== Riksvåpenet i sammensatte våpen ===
[[Fil:GelreNorge.jpg|thumb|upright|Kong [[Håkon VI Magnusson|Håkon VIs]] våpenskjold, slik det er gjengitt i [[våpenbok]]en fra Gelre. Her står den norske løven i 1. og 4. [[felt (heraldikk)|felt]] i et [[kvadrert]] skjold, der løven til Folkungaætten som Magnus tilhørte på farssiden, er i 2. og 3. felt. På skjoldet er det en hjelm med hjelmklede og hjelmtegn som er en skjerm og på den en oppvoksende norsk løve.|alt=]]
[[Fil:Unionsvåpen Oscarshall.jpg|thumb|upright|Variant av kongevåpenet slik det ble fastsatt av kong [[Oscar I]] i 1844. Kløvd skjold. Første halvdel har Sveriges tre kroner som bøylekroner og Folkungeættens løve. Andre halvdel har norsk løve med kort øks og her med bøylekrone på hodet. Ovalt hjerteskjold med kombinasjonen Vasa og Bernadotte (Pontecorvo).]]

Med kong [[Håkon V Magnusson|Håkon Vs]] død i 1319 var Sverreættens tid på Norges trone omme. Da Norge ble del av union med nabolandene, ble løven med øks videreført som territorialmerke for Norge, og merket ble brukt kontinuerlig til 1905 innenfor norsk område i de særskilte norske faner, mynter og skilt.<ref name="Norge" /> Tronen &ndash; og dermed riksvåpenet &ndash; ble arvet av Håkon Vs dattersønn [[Magnus VII]], som tilhørte den svenske [[Folkungeætten]], av noen kalt ''Bjelboætten''.
Kongeriket fortsatte deretter å gå i arv til konger som også var konger eller fyrster i andre land. Dermed ble riksvåpenet stående sammen med andre lands våpen. Dette var normalt også ellers i Europa, så Norge fulgte her en vanlig utvikling i sin del av verden.

De første felleskongene satte gjerne riksvåpenet på den gjeveste plassen i våpenskjoldet, nemlig øverst til venstre (det vil si [[heraldisk høyre]] eller dekster). Som arvekongedømme var Norge annerledes enn Sverige og Danmark, som fortsatt var valgkongedømmer. Det kan ha vært grunnen til at kong [[Erik av Pommern|Erik III]] fra [[Pommern]] satte den norske løven i et [[hjerteskjold]] og dermed delvis på de andre våpenfeltene. Etter hvert ble riksvåpenet «degradert», slik at det på lengre sikt ble slik at [[Danmarks riksvåpen]] ble stående øverst til venstre, mens Norges løve ble stående til høyre.

<gallery>
Fil:Royal Coat of Arms of Margaret I of Denmark.jpg|Margrete Is segl i samtidig form. Bemerk heraldikken til Danmark (venstre felt), Sverige (høyre felt) og Norge (skjold).
Fil:Erikafpommernsdanskeunionssegl.jpg|Erik IIIs segl i samtidig form. Bemerk Norges riksvåpen i hjerteskjold. Korset som skiller de fire feltene har ikke kantstriper og er derfor ikke dannebrogskorset som finnes i senere unionsvåpen.
Fil:Armoiries medievales d Eric de Poméranie 1382-1459.svg|Moderne tolkning av det samme våpenskjoldet. Korset som skiller de fire feltene var sannsynligvis rødt, ikke et dansk dannebrogskors.
Fil:Blason Christian Ier de Oldenbourg (1425-1481) Roi de Suède, de Danemark et de Norvège (retouched).svg|Riksvåpen for Christian I, konge av Danmark, Sverige og Norge. Moderne tegning.
Fil:Royal Arms of Norway & Denmark (1535-1559).svg|Riksvåpen for konger av Danmark og Norge slik dette stort sett var mellom 1535 og 1559. Moderne tegning.
Fil:Royal Arms of Norway & Denmark (1559-1699).svg|Riksvåpen for konger av Danmark og Norge slik dette stort sett var mellom 1559 og 1699. Moderne tegning.
Fil:Royal Arms of Norway & Denmark (1699-1819).svg|Riksvåpen for konger av Danmark og Norge slik dette stort sett var mellom 1699 og 1819. [[Frederik VI]] brukte Norges riksvåpen som pretensjonsvåpen etter avståelsen. Moderne tegning.
Fil:Unionsvåpen Salmson 1844.tif|Unionsvåpen og kongevåpen for Norge og Sverige, innført ved kongelig resolusjon 20. juni 1844. Tegning av Abraham Salmson i Sveriges riksarkiv.
</gallery>