Redigerer Norges politiske system (avsnitt)

=== Utøvende makt === 
[[Fil:Norsk olje og gass - Jonas Gahr Støre (cropped).jpg|mini|[[Jonas Gahr Støre]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) har siden 14. oktober 2021 vært [[Norges statsminister]] og dermed leder for den utøvende makt.]]

Siden [[stortingsvalget 2021]] har Norge hatt en regjering ledet av [[Jonas Gahr Støre]]. [[Jonas Gahr Støres regjering]] er en koalisjonsregjering bestående av [[Arbeiderpartiet]] og [[Senterpartiet]].

==== Statsråd og regjering ====
{{utdypende artikkel|Norges regjering|seogså=Liste over Norges regjeringer}}
Kongen er Norges formelle statsoverhode, og etter Grunnloven er det Kongen i statsråd (Kongens råd) som er Norges utøvende makt. Grunnloven § 12 sier at «Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere»<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/lov/1814-05-17/%C2%A712|tittel=Kongeriket Noregs Grunnlov - B. Om den utøvande makta, om kongen og den kongelege familien og om religionen - Lovdata|besøksdato=2017-05-07|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref>, og videre at dette rådet skal «bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer». I dagligtalen brukes gjerne uttrykket [[Norges regjering|Regjeringen]] om statsrådet.

Selv om lovverket ofte tillegger myndighet til Kongen, er det regjeringen som står for det praktiske arbeidet; dette gjelder blant annet arbeidet med lovforslag, budsjett, ansettelser og lignende. Derfor sier man at regjeringen er ''utøver av den myndighet som Grunnlov eller lov legger til Kongen'', selv om det formelt sett er Kongen som treffer vedtak.<ref name="Departementet og Regjeringen" />

Normalt møtes regjeringen og regenten til formelt statsråd hver fredag klokken 11. Dette møtet kalles «[[Kongen i statsråd]]», og et vedtak fra møtet betegnes [[kongelig resolusjon]] (eller kronprinsregentens resolusjon dersom Kongen har overlatt rikets styre til kronprinsen). Minst halvparten av statsrådene må være til stede for at beslutningsdyktig statsråd skal kunne holdes. Alle vedtak anmerkes i en protokoll, som normalt blir offentliggjort dersom de ikke inneholder ting som må hemmeligholdes av diplomatiske eller militære grunner. Grunnloven § 75 krever også at [[Stortinget]] skal «lade sig forelægge Statsraadets Protokoller», og på slutten av hver [[stortingssesjon]] (i praksis hver sommer) blir protokollen gjennomgått av [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]].<ref name="Departementet og Regjeringen" />

Regjeringen møtes normalt også én gang i uken til regjeringskonferanse på Statsministerens kontor, vanligvis på torsdager. Under regjeringskonferansen holdes forberedende statsråd, der regjeringen seg imellom blir enig om saker før de formelt vedtas i statsråd. Drøftingene foregår på grunnlag av dokumenter kalt r-notater, som ansvarlig statsråd legger frem for resten av regjeringen. Under regjeringskonferansen drøftes også ofte overordnet policy og prinsipielle spørsmål om regjeringens politiske plattform, så vel som regjeringen og statsrådenes strategier for opptredener overfor Stortinget og media.<ref name="Departementet og Regjeringen" /><ref name="Regjeringskonferanse" />

==== Statsråder ====
[[Fil:Jens Stoltenbergs 2nd Cabinet.jpg|thumb|[[Jens Stoltenbergs andre regjering]] kommer ut på Slottsplassen, 2005.]]
Regjeringens (statsrådets) medlemmer kalles formelt for ''statsråder''. I dagligtalen brukes også «minister», gjerne med fagområdet tilføyet slik som i «[[Liste over Norges justisministre|justisministeren]]» eller «[[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsministeren]]». [[Liste over Norges statsministre|Statsministeren]] og [[Liste over Norges utenriksministre|utenriksministeren]] står i en særstilling, og omtales formelt sett ikke som statsråder.

En statsråd er normalt sjef for et departement. Noen statsråder blir imidlertid utnevnt uten at hen blir sjef for noe departement, dette kalles en ''konsultativ statsråd'' (tidligere også kjent som ''statsråd uten portefølje''). Et eksempel på en slik var [[Vidar Helgesen]], som fra 2013 til 2015 var statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for [[EØS]]-saker og Norges forhold til [[Den europeiske union|EU]].

En statsråd har både et konstitusjonelt og et parlamentarisk ansvar. Det konstitusjonelle ansvar følger av Grunnloven § 30, der det står at dersom en statsråd finner at en beslutning er i strid med statsformen eller lovverket har han «Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen». Brudd på dette kan føre til at Stortinget reiser [[Riksrett (Norge)|riksrett]] mot statsråden. Statsrådens parlamentariske ansvar innebærer at vedkommende må gå av dersom han (eller regjeringen samlet) ikke lenger har Stortingets tillit. Sistnevnte prinsipp ble formalisert så sent som i 2007, selv om det hadde vært sedvane helt siden 1884.<ref name="Departementet" /><ref name="Parlamentarismen på plass" />

[[Jonas Gahr Støres regjering]] består av statsminister [[Jonas Gahr Støre]] og 18 statsråder.

==== Departementer ====
{{se også|Liste over norske departementer}}
[[Fil:Regjeringskvartalet Y-blokka.jpg|thumb|De fleste departementene holder til i [[Regjeringskvartalet]] på [[Hammersborg]]. [[Y-blokken]] på bildet ble revet i 2020.]]
Den utøvende makten i Norge administreres av 15 departementer (i tillegg til [[Statsministerens kontor]]). Departementene har ansvaret for å forberede saker som skal behandles i regjeringskonferanse eller statsråd. De kan også utøve selvstendig myndighet slik som ved å gi forskrifter og treffe enkeltvedtak, og skal også planlegge, instruere og kontrollere underordnede forvaltningsorganers virksomhet. Departementenes arbeidsområder kan dermed grovt sett deles inn i ''politiske saker'' og ''administrative saker''.<ref name="Departementet" />

Hvert departement ledes av en statsråd. Under denne kommer det en eller flere [[Statssekretær (Norge)|statssekretærer]], som på samme måte som statsråden er politisk utnevnt. Den øverste faste embedsmann i departementet er [[departementsråd]]en, som er direkte underlagt statsråden. Statsråden har også én eller to [[politisk rådgiver|politiske rådgivere]], som assisterer i utformingen og koordineringen av politiske initiativer.