Redigerer Norges hovedstad (avsnitt)

=== Dansketiden ===

Avskaffelsen av den norske [[middelalder]]staten ble vedtatt høsten 1536 på et møte i København mellom [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og det danske riksrådet. Det norske riksrådet ble formelt oppløst og Norge skulle være «et ledemod af Danmarks rige» til evig tid.{{tr}} Norge ble imidlertid aldri et dansk «ledemot». Det ble riktignok integrert i den danske staten, men med status som et eget rike. Denne integreringen ble gjennomført med militærmakt i Norge, og den siste rest av motstand ble eliminert da erkebiskop Olav Engelbrektsson rømte landet i 1537. Da Norge ble lagt direkte under det danske riksrådet, ble landet også ''de jure'' styrt fra ''kongens by'', og [[dansketiden]] ble innledet. Københavns stilling som statens hovedstad ble ytterligere styrket ved innføringen av det kongelige [[enevelde]]t i 1660. Det ble gjennomført en stadig økende sentralisering av statsstyret til kongen og regjeringskontorene i København.

I krisesituasjoner kunne imidlertid Christiania (Oslos navn fra 1624) fungere som en provisorisk hovedstad for [[Danmark-Norge|Norge]], når forbindelsene til København ble vanskelige eller situasjonen fordret raske avgjørelser. I første rekke krigsperioder som under [[den store nordiske krig]], og i større grad under [[Napoleonskrigene|Napoleonskrigene]] (1807-1814), de siste krigene i dansketiden. I 1807 opprettet kongen ''Den Kongelige interimistiske Regjerings-Commission for Norge'' i Christiania, som fikk delegert styringsoppgaver som kongen og kollegiene ikke kunne utføre fra København under den britiske blokaden av Norge. Så snart den akutte krigssituasjonen var over i 1810, la imidlertid [[Frederik 6]] ned regjeringskommisjonen, og all styringsmakt lå igjen i København.