Redigerer
Norges grønne fagskole – Vea
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Før [[1880]] måtte ungdom som ville utdanne seg innen gartneryrket, søke til utlandet. I 1880 startet det en hagebruksskole på Lillenes på Vessøya, Fevik (daværende Fjære sogn), ved [[Arendal]]. Flere hagebruksskoler fulgte, men med unntak av hagebruksavdelingen ved ''Aas Høiere Landbrugsskole'' (senere [[Norges landbrukshøgskole]]), var alle skolene drevet mer eller mindre på privat basis med støtte fra det offentlige. Etter en utredning laget av [[Landbruksdepartementet]] i [[1916]], kom Statens Gartnerskole i Kristiania i gang i [[1917]]. En komité nedsatt av Landbruksdepartementet, laget i [[1919]] en innstilling hvor det ble bestemt at det totale antallet hagebrukskoler i Norge, burde være fem. Blant skolene skulle det opprettes «1 fuldstændig fagskole spesielt for kvinder», fordi unge kvinner nødig ville søke felles skoler hvor man måtte bo på internat. I [[Stortingsproposisjon]] nr. 92 (1920), som ble fremmet under [[statsråd]] på [[Kristiania slott]] 16. april [[1920]], anbefalte så landbruksdepartementet at det skulle opprettes en hagebruksskole på Hedmark.<ref>Håkenstad, S. & Sørflaten, E. (1998). ''Statens Gartner- og Blomsterdekoratørskole Vea: 1923-1998''. Moelv. ISBN 82-994730-0-4</ref> ===Statens hagebruksskole blir lagt til Vea=== [[Fil:Vea ca. 1935 - 1938 0412-11792.jpg|mini|Hovedbygningene på Vea fotografert en gang mellom 1936 og 1938.]] Da Landbruksdepartementet skulle finne en passende eiendom til hagebruksskolen, hadde de følgende forutsetninger for valg av eiendom: Eiendommen skulle være mellom 100 og 150 dekar ; Det burde være store bygninger som med relativt små kostnader kunne bygges om til skolebruk ; Eiendommen burde ikke ligge for nær by eller større tettbebyggelse ; Eiendommen burde ikke ha alt for god jord. Av en liste på 21 større og mindre eiendommer, ble gården Vea søndre i Ringsaker valgt. Etter en omfattende ombygging, kom det første kurset i gang i mars [[1923]] med 16 elever, og skolen hadde offisiell åpning 7. november 1923. Vea var unik, fordi skolen kun tok i mot kvinner, og hadde dette i innstillingen: «- Lige som de øvrige skoler til en viss grad bør kunne spesialisere sig, bør den kvindelige fagskole lægge særskilt vægt på havebrugsprodukternes anvændelse i husholdningen». Kvinnene hadde undervisning i «Hageprodukters konservering og anvendelse». Med dette unntaket var ettårskurset på Vea likt som på de andre hagebruksskolene. Fra 1923-1948 var Vea en ren kvinneskole. Etter dette har klassene alltid vært blandet. ===Vea under Andre verdenskrig=== [[Fil:Vea nedbrent 0412-15381.jpg|mini|Skolebygningen på Vea nedbrent etter kampene i april 1940]] Tyske soldater nådde Moelv 19. april 1940, og ble i første omgang oppholdt sør for sentrum. En sterk veisperring ble bygget ved skolen, med feltvakt etablert av fenrik Andreas Fargerlis tropp. Lørdag 20. april var [[Adolf Hitler|Hitlers]] fødselsdag, og en fremstilling vil ha det til at soldatene derfor tømte spritlageret ved Strands brenneri i Moelv og ble beruset. Tyskernes gang gjennom Ringsaker førte til harde prøvelser for sivilbefolkningen. [[Kampene ved Lundehøgda]] varte i 48 timer, og resulterte i 22 drepte sivile, 15 drepte soldater og 42 nedbrente hus, med mange døde husdyr. Elevene ved Vea hagebruksskole var blitt evakuert til [[Åsmarka]], og de returnerte til en hardt brannskadet skole- og internatbygning. Også styrer- og lærerboligen var skadet, mens låven og fjøset sto igjen.<ref>Øverland, E. (2001). ''Du må våkne – det er krig: Kampene i Nordre Ringsaker, Lillehammer, Øyer, Tretten og Gausdal.'' Lillehammer: Lokalhistorisk forlag. ISBN 82-7847-075-8</ref> På tross av skadene på skolen ble det ingen avbrekk i skolevirksomheten. Arbeidsrommet i veksthuset ble ominnredet til kjøkken og kombinert skole- og spisesal, mens etasjen over arbeidsrommet ble til rom for de 22 elevene, som måtte sove i senger på to etasjer med to jenter i hver seng. Hvert år, som regel 21. april, holdes det en markering ved bautaen i Smestadsvingen for å minnes de som ble drept da tyskerne tok seg fram gjennom området. Gardens 5. kompani er alltid til stede for å sette sitt preg på minnestunden, da mange av de falne var nettopp derfra. Blomsterdekoratørene på Vea leverer kransen som legges ned.<ref>{{Kilde www |url = http://www.ostlendingen.no/ringsaker-blad/stilfull-markering-for-de-krigsfalne-1.6176592 |tittel = Stilfull markering for de krigsfalne |besøksdato = 2012-03-06 |utgiver = Ringsaker Blad |dato = 2011-04-16 |arkiv_url = |arkivdato = }}</ref> Brannen førte til at dokumentasjon om skolen fra tiden 1923 til 1940 gikk tapt. ===Blomsterdekoratørhistorien på Vea=== I august [[1967]] ble det første ''Lærlingkurset i blomsterbinding'' startet på Vea. Kurset bestod i tre måneder praktisk/teoretisk kurs på skolen, før ni måneder praksis hos godkjent praksisvert, med en ukes avslutning tilbake på skolen. Det ble tatt opp 15 elever på hvert kurs. I desember [[1968]] kom det et forslag fra Landbruksopplæringsrådet til plan for blomsterbinderyrket, som la opp til et tretrinns utdanningsmønster. Med fullført grunnkurs (20 uker) og fagkurs (40 uker) kunne man ha rett til å kalle seg blomsterdekoratør. Det tredje kurset ble kalt blomsterhandlerkurs (16 uker). Det første lærlingkurset ble avviklet våren [[1970]], og det nye grunnkurset kom i gang fra august samme år. Kurset skulle hete ''Grunnkurs i blomsterdekorasjon''. I alt 180 elever ble tatt opp på dette grunnkurset i årene 1970-76. Først fra skoleåret 1989/90 kom det første ettårige fagkurset i gang. Kurset ble gjennomført med en revidert fagplan anbefalt av Norsk blomsterhandlerforbund, godkjent av Landbruksdepartementet. Fra [[Rådet for videregående opplæring]] ble det i [[1990]] sendt ut en fagplan for et ettårig VKI-kurs i blomsterdekorasjonsfag. Vea kom i gang med dette kurset fra høsten 1991. Høsten [[1992]] ble det tatt opp 28 elever på grunnkurs, 24 elever på VKI og 15 elever på fagkurs i blomsterdekorasjon. Vea hadde for første gang et tilbud som strakk seg over et treårig utdanningsforløp i blomsterdekorering. Etter [[Reform 94]] ble skoleåret 1993/94 det siste året det ble holdt grunnkurs i blomsterdekorering. I alt 619 elever hadde gått dette grunnkurset fra 1976 til 1993. Alle fylker i Norge har vært representert, og det har vært elever fra [[Finland]], [[Færøyene]], [[Island]] og [[Sverige]]. Vea tilpasset seg reformens krav til skoletilbud ved å innhente godkjenning til å starte opp et grunnkurs formgivingsfag skoleåret 1994/95. Første året startet opp med 15 elever. Samme året ble det gjennomført tre klasser med VKI blomsterdekoratør med i alt 44 elever. Fra høsten [[1996]] kunne Vea også tilby VKII blomsterdekoratør. Tilbudet ble gitt til de elevene som ikke hadde fått lærlingplass, eller som ønsket å fullføre utdannelsen på tre år, uten to år i lære. Behovet for skoleplasser var så stort at Vea startet opp med to klasser på hver 15 elever. Fra [[2002]] kunne Vea tilby et kombinert kurs med studieretningsfagene fra grunnkurs formgivingsfag og VK1 blomsterdekoratør gjennomført på ett skoleår, som et tilbud innen [[voksenopplæring]]. Slik kunne elever som hadde videregående opplæring fra før, få et tilbud uten å måtte ta noen fag om igjen. Første året startet med en klasse på 15 elever. ===Omleggingen til fagskole=== I [[2001]] kom det føringer fra Kunnskapsdepartementet om å gradvis avvikle den ordinære videregående opplæringen og i stedet gi spesialiserte etter- og videreutdanningskurs som bransjen etterspør: «Departementet ser for seg at skolen fra høsten 2001 påbegynner en utviklingsprosess med det siktemål å endre skolens oppgaver og profil i løpet av de nærmeste årene».<ref name=«Koteng»/> Skolen startet da med å utvikle det som senere skulle bli «Grønn fagskole» (en treåring modulbasert utdanning rettet mot gartnere og blomsterdekoratører, som ble tilbudt mellom 2005 og 2009), i tillegg til «Botanisk Design» og «Park- og hagedrift». Utdanningene startet opp i 2005, i påvente av godkjenning fra NOKUT. Vea ble deretter etablert som fagskole i [[2007]], med NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger. Videregående utdannelse (VG2) og komprimert kurs for blomsterdekoratører ble opprettholdt, både for å sikre plasser til søkere i Hedmark og Oppland, og for å sikre rekrutteringen til Veas fagskoleutdanninger. I [[2008]] vedtok styret å legge ned tilbudet om VKII blomsterdekoratører, da dette tilbudet ikke lenger bidro til Veas profil og merkevarebygging. I april 2012 fikk Vea, som den første fagskolen i Norge, fagområdegodkjenning av NOKUT, og har fra april 2012 vært godkjent tilbyder av utdanninger innen «Grønne design- og miljøfag». 1. januar 2017 endret Vea navn fra ''Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører'' til ''Norges grønne fagskole – Vea''.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon