Redigerer Norges fjorder (avsnitt)

===Terskelfjorder===
Dype fjorder med relativt grunne terskler finnes blant annet på [[Vestlandet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødevand, Øivind | utgivelsesår = 1982 | tittel = Natur og kultur: geografi for den videregående skolen | isbn = 8250800737 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-Forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050400037 | side = }}</ref> Sognefjordens dypeste del er omtrent ved Åkrestrand og [[Vadheim]]. Den ytre delen av fjorden (ved [[Losna (øy)|Losna]] og [[Sula (Solund)|Sula]]) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt.<ref name="fylkesbok" /><ref name="Geografisk" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sognefjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Sognefjorden|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Askheim|fornavn=Svein|dato=2017-07-11|språk=no}}</ref> 

[[Bolstadfjorden]] er 160 meter på det dypeste. Bolstadfjorden er forbundet med [[Osterfjorden]]/[[Veafjorden]] over en terskel bare 1,5 meter under overflaten gjennom sund å mindre enn 100 meter bredde og med en svært sterk tidevannsstrøm. Fjorden mottar ferskvann fra [[Vosso]]s nedbørsfelt på 1500 km<sup>2</sup>, ferskvann/brakkvann på overflaten hindrer sirkulasjon av det tyngre saltvannet under slik at fjordbunnen har lag av organiske sedimenter og saltvannet er oksygenfattig.<ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.''  Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN:  978‐82‐92‐39491‐5</ref>

Mens [[Sognefjorden]] blir jevnt dypere fra terskelen mot [[Nordsjøen]] og fra de innerste fjordarmene, består Hardangerfjorden i lengderetningen av flere basseng skilt av terskler. Det varierende dyp med flere terskler skyldes trolig varierende bergarter. Den dypeste delen av Hardangerfjord er [[Samlafjorden]] mellom Jonaneset ([[Jondal]]) og [[Ålvik]] med en markert terskel ved Vikingneset i [[Kvam herad]]. Ved [[Huglo]] og innløpet til [[Langenuen]] er det en terskel på omkring 150 meters dyp. Halsnøyfjorden danner et basseng til en terskel ved Otterøy litt innenfor [[Mosterhamn]] ([[Bømlafjordtunnelen]] går gjennom dette relativt grunne partiet), [[Bømlafjorden]] utenfor går ned til mer enn 400 meters dyp. [[Granvinsfjorden]] har en bunn omkring 200 meters dybde og bunnen faller ved munningen bratt ned til hovedfjordens bunn slik at Granvinsfjorden danner en [[hengende dal]] under vann.<ref>Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. ''Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography,'' 49(2/4): 188-203.</ref><ref name="akvakultur" />

[[Saltstraumen]] dannes der tidevannet passerer over en grunn terskel (om lag 30 meter) i et smalt sund mellom [[Saltfjorden]] og [[Skjerstadfjorden]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Landet ved Polarsirkelen: geologi og landskapsformer | isbn = 8273851621 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408038 | side = }}</ref> Navnet Sognefjorden henger sammen med ordet «sug» som trolig viser til suget eller de vanskelig strømforholdene som skapes når vannet strømmer gjennom fjordmunningen og over terskelen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergum, Leiv | utgivelsesår = 1998 | tittel = Sognefjorden | isbn = 8279590005 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003047 | side = }}</ref><ref name="fjordheimen">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Fjordheimen: Vestlandets fjorder, folk og samfunn, før og nå | isbn = 8250404556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062107071 | side = }}</ref> Den indre del av [[Drammensfjorden]] er skilt fra den ytre av en morene ved [[Svelvik]]. Tidevannet og overskytende ferskvann går gjennom den grunne [[Svelvikstrømmen]] (8 meter, mudret til 10 meter av hensyn til skipstrafikken) som er en av Norges sterkeste tidevannsstrømmer med opp til 5 [[knop]].<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />