Redigerer Nordahl Grieg (avsnitt)

=== Politisk skribent i Norge ===
Tilbake i Bergen i 1935 innledet han et samarbeid med teatersjef og instruktør [[Hans Jacob Nilsen]]. Her hadde Nordahl Grieg det sovjetiske avantgardeteateret som forbilde. Det ble brukt virkemidlene som bruk av lys, lyd og montasje av kontrasterende scener, lik dem som ble brukt i samtidens film. Nordahl Grieg skapte dramaer der samtiden ble skarpt kommentert og publikum tvunget til å ta standpunkt.

Mellom 1936 og 1937 utgav Nordahl Grieg det politiske tidsskriftet ''Veien Frem'', og fikk i begynnelsen med seg flere kjente størrelser, men de aller fleste falt fra etter at tidsskriftet fikk en klar stalinistisk profil i diskusjonene om [[Moskvaprosessene]]. Et vendepunkt var Griegs kraftige kritikk i 1937 av åtte norske forfattere som kritiserte Moskvaprosessene. Prosessene utgjorde også grunnlaget for hans roman ''[[Ung må verden ennu være]]''. De overgrep i Sovjetunionen han var vitne til bidro ikke til å forandre hans syn på landets kommunistregime. Han oppfattet Stalins politikk, herunder forfølgelsen av motstandere, som et nødvendig onde i arbeidet med å bygge kommunismen. Grieg delte det offisielle sovjetiske synet på [[Lev Trotskij|Trotskij]]», og skrev en rekke artikler der han refset personer som hadde kommet med sympatierklæringer til Trotskij.<ref>Hoem, op. cit., s. 220</ref> I perioden 1935–1940 var han også formann i [[Sovjetunionens Venner]], som samarbeidet med NKP og var blitt etablert etter initiativ fra [[Komintern]] i 1928. Grieg engasjerte seg også mot [[humanisme]]n som [[Nansenskolen]] presenterte som sin filosofi og livsholdning i slutten av 1930-årene, og mente i likhet med mange kommunister at humanismen var en reaksjonær og borgerlig ideologi.<ref> Hareide, Dag: [https://www.nansenskolen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=174:humanisme&catid=47:artikler&Itemid=62z «Humanisme»], innledende tanker til rundebordssamtale om Humanisme. Nansenskolen, april 2008</ref>